Mangler sjølkritikk

DIVERSE NÆRINGSLIVSLEDERE ER intervjuet i Teknisk Ukeblad nummer 33. Det første som slår meg, er at de ikke tar sjølkritikk på egne vegne. En av grunnene til at den norske FoU-innsatsen er så lav, er manglende forskningsinnsats og -bevilgninger fra næringslivet. Hovedgrunnen til at Finland og Sverige ligger langt over Norge målt i forhold til bruttonasjonalprodukt, er bedriftenes innsats. Det er mange gode grunner til at det må være slik – blant annet næringsstruktur og bedriftsstørrelse. Men om Norge skal opp på gjennomsnittlig OECD-nivå, må også næringslivet bidra med en stor andel.

I SVs opptrappingsplan, som vi foreslo i revidert nasjonalbudsjett, forutsatte vi at næringslivet skal bidra med cirka 50 prosent av opptrappingen fram til 2005. Dette er lavere enn det som tidligere har vært lagt til grunn – en 60/40-fordeling på næringslivet og det offentlige. Vi tror ikke en så høy andel fra bedriftene er realistisk. Derfor mener vi at staten må bidra med minst 4,5 milliarder av en opptrapping på mellom åtte og ni milliarder kroner fram til utgangen av 2005. I Forskningsmeldingen vedtok et flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, at den norske forskningsinnsatsen skal opp på gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av en femårsperiode.

Hva er OECD-nivå?

Regjeringen ble bedt om å legge fram en opptrappingsplan for forskningen i revidert nasjonalbudsjett. Denne planen kom ikke. I stedet fikk vi lange drøftinger av hva OECD-nivå skal bety for Norge. SV var det eneste partiet som tok innstillingen om forskningsmeldingen på alvor og fremmet et eget opptrappingsforslag. Vårt forslag innebærer en deling av den offentlige opptrappingen. Hoveddelen skal direkte inn som forskningsmidler, mens en mindre andel skal brukes til å stimulere bedriftenes innsats. De to første årene skal den offentlige innsatsen økes med 1,1 milliarder kroner hvert år. De to neste foreslo vi at økningen skal være på 700 millioner hvert år. For det siste året la vi opp til en økning på 900 millioner.

Av økningen skal 100 millioner hver år av opptrappingen avsettes til stimuleringstiltak rettet mot næringslivet. Planen og nærmere begrunnelse er gjengitt på side 60 i innstilling S. nr. 220, 1999-2000. Årsakene til at økningen må være størst de første årene, er behovet for nyinvestering i utstyr og materiell. Flere stipendiater og postdoc-stillinger, samt flere vitenskapelige stillinger ved universitetene og andre forskningsmiljøer, forutsetter en omfattende investering i nytt utstyr. Økte midler til grunnforskning er helt avgjørende for om vi skal lykkes med en omfattende opptrapping. SV mener derfor at en stor del av opptrappingen skal kanaliseres direkte til institusjonene som grunnforskning, uten å gå veien om Forskningsrådets programmer.

Tror på økning

Stortinget kan ikke komme utenom sine egne vedtak. Derfor velger jeg tro at vi allerede ved budsjettbehandlingen til høsten vil øke forskningsinnsatsen som forutsatt i vedtaket i innstilling S nr. 220. SV vil garantert fremme forslag som de andre partien må ta stilling til. Vi mener at forslaget i revidert var så gjennomarbeidet at det i hovedtrekk vil være vårt forslag i den ordinære budsjettbehandlingen til høsten.

Gjennomsnittlig OECD-nivå bør være en minsteinnsats. Vi velger likevel ikke å delta i en politisk auksjon utenom budsjettbehandlingen. Vårt mål blir å få vedtatt en opptrappingsplan som betyr at den norske forskningsinnsatsen i 2005 skal være ni milliarder kroner, i faste priser, høyere enn i 2000.