Mangel: Elkraftingeniører er en avgjørende kompetanse for energibransjen, men det utdannes for få. NTNU utdanner rundt 150 sivilingeniører i året, men bare rundt en tredjedel av disse har elkraft som spisskompetanse. (Bilde: colourbox.com)

BKK & HIB

Mangler sivilingeniører – sponser ny masterutdanning

Elkraftingeniører trenger ikke lenger dra til Trondheim.

Det er stor mangel på elkraftingeniører i energibransjen. Studenter har så langt måtte reise til NTNU Trondheim for å ta mastergrad i faget. Det kan nå bli endret.

BKK går inn og betaler en halv million kroner i en treårsperiode for å delfinansiere et professorat og en masterutdanning i elkraftteknikk, som etter planen skal åpne allerede fra 2015.

Samarbeidsavtalen inkluderer også bygging av et høyspentlaboratorium, som BKK delfinansierer med 500.000 kroner. HiB dekker øvrige kostnader selv.

– NTNU utdanner ikke veldig mange elkraftingeniører på sivilingeniørnivå i året. Antallet står ikke i stil med behovet på landsbasis. Derfor er det viktig å komme i gang med utdanning av flere ingeniører på masternivå, sier rektor ved HiB, Ole-Gunnar Søgnen til Teknisk Ukeblad.

Les også: Så mye tjener nyutdannede sivilingeniører

Stor mangel

NTNUs Energi og miljø-studie uteksaminerer rundt 150 sivilingeniører i året, men bare rundt en tredjedel av disse har elkraft som spisskompetanse.

Det finnes ikke eksakte tall for det årlige behovet for elkraftingeniører med mastergrad i bransjen. Bransjeorganet Energi Norges årlige HR-undersøkelse gir dog en pekepinn på hvor nivået ligger.

– Ut i fra høstens undersøkelse kan det virke som det er behov for 70-100 sivilingeniører innen elkraft i året. Disse tallene gjelder dog bare vår bransje. Det ligger selvfølgelig arbeidsmuligheter også innen andre bransjer, sier kompetanserådgiver Brynhild Totland i Energi Norge.

KRONIKK: – Et faretegn om viktige fagområder ikke har kvalifiserte norske søkere

Landets andre elkraftutdanning på masternivå: Høyskolen i Bergen får ny masterutdanning og ny høyspentlab fra 2015. – Antall uteksaminerte elkraftingeniører på masternivå står ikke i stil med behovet på landsbasis, sier rektor ved HiB, Ole-Gunnar Søgnen, nr. 2 fra venstre. Nr 1. fra venstre står BKKs toppsjef Atle Neteland. BKK

Master i energieffektivisering

HiB har i dag en spesialisering innen termiske maskiner. I tillegg til spesialisering innen elkraftteknikk, planlegger også høyskolen spesialisering, altså studier på masternivå, innen energieffektivisering.

BKK har også samarbeidet med HiB tidligere. Blant annet har BKKs ingeniører holdt gjesteforelesninger, bidratt med veiledning og studieutstyr. Nå blir altså samarbeidet utvidet.

I tillegg til professorat og høyspentlaboratorium, vurderer BKK også muligheten for å rekruttere en kandidat internt til en 20 prosent stilling for undervisning innen elkraft ved høgskolen.

Les også: Arbeidsledigheten øker mest i bygg og anlegg og ingeniørfag

Tar halvparten av studentene

– Vi har levert elkraftingeniører til BKK i alle år, de rekrutterer opp til halvparten av alle uteksaminerte ingeniører hvert år. Nå ser de at det er et generasjonsskifte på gang, og at de trenger økt bemanning av sivilingeniører innen elkraft, sier rektor Ole-Gunnar Søgnen til Teknisk Ukeblad.

BKK har også tidligere tatt saken i egne hender, og omskolert ansatte for å sikre bemanning med riktig kompetanse. For noen år tilbake, på BKKs regning, omskolerte HiB 17 elkraftmontører til ingeniører i løpet av en fireårsperioden.

– Montørene studerte konsentrert en uke i måneden i fire år for å bli ingeniører, forteller Søgnen.

Les også: Innen 2030 vil en av fire høyt utdannede i verden komme fra India

Få elkraftstudier

Elkraftingeniører er den yrkesgruppen som er størst representert i BKK, og behovet er stort.

– Tidligere var det godt med ingeniørutdanninger, men nå er det ikke mange igjen som er spisset inn mot elkraft. Det gjør at vi må være med å bidra til at vår kjernekompetanse oppretholdes, sier leder for organisasjonsutvikling i BKK, Giske Eide.

Samtidig ser BKK behovet for sivilingeniører innen elkraft, som har en større faglig fordypning.

– Ingeniører på bachelornivå er gull verdt, men vi ønsker også uteksaminerte på masternivå. Det er viktig for oss at vi er attraktive som arbeidsgiver for de unge som studerer i dag, sier leder for organisasjonsutvikling, Giske Eide til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Disse teknologilederne styrer de største budsjettene

Fikk avslag fra Innovasjon Norge, slo an i USA

– Lærerne bør ha 60 studiepoeng i alle fag de skal undervise i