Mange hull å fylle

  • nettarkiv

Slik ligner Arendal på en hvilken som helst middels norsk kommune med kommunalt vegnett spredt over tettbygde og grisgrendte strøk. 12 mill. kr. var driftsbudsjettet som overingeniørene Arnulf Forsberg og Terje Espeland hadde til disposisjon ifjor. Beinhard prioritering er nødvendig om pengene skal strekke til.

Vinteren krever mest

Snørydding er hovedoppgaven vinterstid. Sentrum blir ryddet med spesialutstyr konstruert av en lokal «Petter Smart». Snøen fra både gater og fortau brøytes direkte inn i en beholder på ryddebilen, som deretter dumper lasten i havet. Gårdeiere med snøryddeplikt betaler en avgift til entreprenøren og slipper selv å ta fortausryddingen.

Store deler av snøryddingen er satt bort på anbud. I utkantene oppnår man størst effekt dersom samme mann har rydding både på fylkesvei og kommunal vei der disse går over i hverandre. I motsatt fall må brøyteutstyr fraktes over relativt store avstander for å rydde mindre kommunale veibiter som er knyttet opp mot fylkes- eller riksveier.

Fjerdeparten av budsjettet går med til brøyting og sandstrøing (Arendal salter ikke) i en normalvinter. Likevel er grensen for utrykning satt så lavt som fem cm nysnø.

På toppen har økningen i energiprisene gjort sitt til å tyne veibudsjettet. Fem mill kr. i året går til vegbelysning.

Stor innsats

Skraping og grusing av kommunens drøye tre mil veier uten fast dekke skjer vår og høst. Ytterligere vedlikehold foregår bare ved ekstreme vær- og føreforhold. De drøye 18 milene med fast dekke veier fører en karrig tilværelse der bare den mest nødtørftigste lapping blir utført der veidekket er sprukket opp. Beregninger viser at 9,5 km må reasfalteres hvert år dersom man regner en levetid på 20 år på asfalten. Dette vil påføre kommunen en utgift på drøye to mill. kr. i året etter dagens priser.

Forøvrig er kommunens håndverkere flittig engasjert på ulike fronter. Sentrum blir feid hver eneste morgen hele uka fra april til september. Kratt og kanter skal klippes for å sikre god framkommelighet og sikkerhet. Ulike typer vedlikehold - ikke minst p.g.a. vannerosjon - krever stadig sitt. Forsberg og Espeland roser sitt mannskap for stor innsats og kreativitet. Tilsammen bruker kommunen 6 årsverk på veivedlikehold. Men de skulle så gjerne brukt mer.

Vei og anlegg har lett for å tape kampen om kommunale kroner i forhold til skoler, barnehager, eldreomsorg og helsevesen. Investeringsmidlene til veinettet var ifjor på 1,1 mill. kr., m.a.o. nok til en traktorgraver - punktum.

Renhold og trafikksikring nedprioritert

- Vi driver egentlig bare førstehjelp. Veikapitalen forfaller, sier Forsberg og beskriver framkommeligheten på veinettet som tilfredsstillende sett ut fra de midlene som står til disposisjon. Renhold langs veiene utenom sentrumsgatene blir ikke utført. Bygging av nye gang/sykkelveier må vente. Likeså andre trafikksikringstiltak som kommunen gjerne skulle ha satt igang. Kommunens årsrapport konkluderer med at der må satses mer på vedlikehold av kommunalt veinett. Forfall i veinettet vil på sikt gi svært store negative konsekvenser for samfunnet.

En overtagelse av deler av fylkesveinettet må utløse midler til vedlikehold og investering. Begge ingeniørene er samstemte på dette punktet. Forutsetningen må også være at fylkesveiene på forhånd settes i tilfredsstillende stand før nedklassifisering skjer.

Tilføring av veier vil stille flere faglige utfordringer enn man har idag. Dette er på den ene siden positivt, men man må også settes istand til å møte de nye administrative og driftsmessige utgiftene.

n









Totalt driftsbudsjett kommunale veier 2002:12 mill.

Av dette går

Til vintervedlikehold 3,5 mill

Til vegbelysning 5 mill

Til øvrig vedlikehold 3,5 mill