ChemFree knuser oljene i ørsmå dråper som fordeles i vannsøylen og spises av bakterier. Foto: Kystverket (Bilde: Kystverket)

OLJESØL

- Målet er ikke å bli rik, men finne den beste teknologien

Med 200 BARS trykk og 280 liter vann i minuttet, blir oljesøl slått i filler og blir mat for bakterier.

En mekanisk innretning freser over oljesøl og sprøyter vann under høyt trykk over oljesølet. Flaket deles opp i små oljedråper som brytes ned naturlig av bakterier. (Se video nederst i artikkelen.)

Metoden kalles dispergering, men har hittil benyttet kjemikalier. Hva slags virkning kjemikalier kan ha på det marine livet er uvisst. Miljømyndigheter ser derfor etter alternativer.

Det har Sintef-forsker Stein Erik Sørstrøm nå funnet fram til.

Patent

Han har patentert teknologien og innretningen kalt «ChemFree». Den er testet med olje i liten skala hos Sintef og i stor skala uten olje i havbassenget til Marintek.

Nå er den testet i fullskala med olje i Kystverkets oljevernbasseng i Horten som ett av 19 prosjekter under Oljevern 2015-programmet.

Oljevern 2015 er et samarbeid mellom oljeselskapene ved Norsk oljevernforening for operatørselskaper (NOFO), Kystverket og industriaktører, etablert for å stimulere til utvikling av nye produkter og løsninger.

- Det var veldig nyttig å få prøvd ut teknikken i olje. Vi lærte mye og skal gjøre en del endringer for få fram en fullverdig modell, sier Sørstrøm til TU.

Trykk og volum

Modellen som er testet ved Kystverkets oljevernbasseng i Horten sprøytet 280 liter vann i minuttet med 200 BARs trykk.

Sintef-forsker og oppfinner av ChemFree, Stein Erik Sørstrøm (t.h.) og NTNU-student Karl F. Nevland.
Sintef-forsker og oppfinner av ChemFree, Stein Erik Sørstrøm (t.h.) og NTNU-student Karl F. Nevland. Foto: Kystverket

- Det holder under rolige værforhold i beskyttede områder. Ute på havet må vi trolig opp i vesentlig høyere trykk og vannmengder. Utfordringen er å få høy nok energi der vannstrålen treffer oljeflaket. For å dekke et flak må du ha mange vannstråler. Nå har vi testet hvor stor avstand mellom strålene vi kan ha og hvor fort vi kan kjøre over, sier Sørstrøm.

Han kaller fortsatt ChemFree et forsknings- og utviklingsprosjekt. Marintek skal inn i bildet for å se mer på hvordan ChemFree oppfører seg i vann.

Samarbeidspartnere

- Den neste utgaven vil ikke se helt lik ut, men samtidig være basert på samme prinsipp og se ut som en flåte, sier Sørstrøm.

Sintef og Sørstrøm jobber tett med Kärcher i Norge og Tyskland på pumpe- og høytrykksdelene og med IKM Technique på den mekaniske rammen.

En studentgruppe fra NTNUs Entreprenørskole har bidratt med markedsundersøkelser og laget forretningsplan.

Sørstrøm fikk ideen til ChemFree da han jobbet med Oljevern i Arktis fra 2006-2010. De testet ulike metoder for oljevern i Arktis, blant annet kjemisk dispergering. Ved å bruke vannjeten til MOB-båten (mann-over-bord-båten) til KNM Svalbard, ble oljen lettere oppløst.

ChemFree slepes over oljeflaket i den 30 meter lange og 7 meter brede bassenget til Kystverket i Horten. .
ChemFree slepes over oljeflaket i den 30 meter lange og 7 meter brede bassenget til Kystverket i Horten. . Foto: Kystverket

Sørstrøm spant videre og ville forsøke å få til dispergering uten kjemikalier. Utviklingen gikk videre internt i Sintef først, og deretter med støtte fra Forskningsrådet. I 2015 ble prosjektet tatt inn i Oljevern 2015-programmet, som ett av 19.

USA-test og godkjenning?

Neste skritt på vei mot et fungerende fullskalasystem, er testing og forhåpentlig godkjenning av utstyret i USA.  Ved Ohmsett National Oil Spill Response Research and Renewable Energy Test Facility kan systemet testes i full skala med olje.

- Går det som vi ønsker, vil vi forsøke det under realistiske forhold i Norge til neste år. Så får vi håpe at Kystverket vil ta i bruk vårt utstyr som en del av beredskapsutstyret for oljevern i Norge. Det vil antakelig åpne en del nye markedsmuligheter, sier Sørstrøm.

Søkkrik av oppfinnelsen blir han neppe. Det er Sintef Technology Transfer Office som håndterer patentet og som har ansvaret for eventuell kommersialisering. Da kan det også bli noen kroner til oppfinneren.

- Målet er ikke å bli rik, men å finne den beste teknologien for å håndtere oljesøl, sier Sørstrøm.

Knuser olje

Prototypen består av en høytrykkspumpe som pumper sjøvann inn til en flytende rigg med vanndyser. Vanndysene spruter vann med høy energi på oljeutslippet.

Oljen knuses i små nok partikler til at de ikke flyter opp igjen (20-40µm). Dermed kan naturlige bakterier i havet effektivt bryte ned oljen.

Dersom metoden virker i operasjonell skala kan ChemFree bidra til å redusere bruk av kjemikalier, som brukes ved dispergering i dag.

Slep og fjernstyring

ChemFree-prototypen kan slepes over oljesølet fra et fartøy, i tillegg kan den kombineres med lenser for å lede oljen inn mot behandlingsområdet. På sikt er målet at den skal kunne fjernstyres for operasjoner i trange og isfylte farvann.

Testene i Horten ble finansiert av NOFO, mens Kystverket bidrar med personell og testfasiliteter.

Senioringeniør i Kystverket, Hanne Solem Holt, var med på gjennomføringen av testene

- Kystverket har ikke dispergeringsutstyr i vår beredskap i dag, men det er spennende å se nye utstyrsmuligheter, sier Holt.

Potensial

NTNU-student Karl F. Nevland fra Entreprenørskolen sier at markedet preges av mange aktører, men lite statistikk og kontroll på segmentet.

‒ Vi har undersøkt kommersialiseringspotensialet, og jobbet for at det er samsvar mellom produktet vi utvikler og hva kunden vil ha. Vi erfarte mye magefølelse bak beslutningsgrunnlaget hos flere innkjøpere av oljevernutstyr, men har funnet fram til potensielle konkurrenter, leverandører og globale bransjenettverk, sier Nevland til Kystverkets nettsider.

ChemFree mekanisk dispergering av oljesøl testes hos Kystverket i Horten.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)