Må ut av bakleksa

Professor i statsvitenskap, Arild Underdal, overtar fra årsskiftet ledelsen ved Universitetet i Oslo. Den nye rektoren får ansvaret for å styre skuta, med 4500 ansatte og godt over 30.000 studenter, gjennom et turbulent farvann. De nye bachelor- og mastergradene fører til at studiene må gjennomføres på kortere tid - likevel skal studentene lære like mye. Norges labre forskningsinnsats er kommet på den politiske dagsorden, men regjering og Storting er allerede kommet på etterskudd når det gjelder målsettingen om å heve norsk forskningsinnsats til OECD-snittet.

- Ja, det ser ganske mørkt ut. Men for oss statsvitere er det ingen overraskelse. Stortinget viser en masse velvilje hver vår som Finansdepartementet rett og slett ikke kan øse ut over landet. Det var også innbakt en målsetting om at næringslivet skulle forske mye mer. Den målsettingen var nok vel ambisiøs.

Tilfeldig målsetting

Underdal mener at målet om å nå OECD-snittet for forskningsinnsats i løpet av fem år er en litt tilfeldig målsetting som ble valgt fordi det var det mest ambisiøse lederne for våre tyngste forskningsmiljøer og forskningsrådet trodde var mulig å oppnå. Den nye rektoren advarer imidlertid mot en for rask vekst i norsk forskning. Han tro kraftig vekst over kort tid kan gi problemer med å rekruttere gode forskere. Veksten bør skje over tid. Men vekst må det bli, ikke minst for den frie forskningen: - Jeg vil forsvare den rent nysgjerrighetsdrevne forskningen. Kunnskap bygges opp av forskjellige brikker som i en tidlig fase tilsynelatende ikke passer sammen. Det er som et puslespill. Det er ikke lett å forklare politikere hvordan brikkene plutselig kan falle på plass.

Forskningspolitisk utvalg

Forgjengeren, rektor Kaare Norum, har tatt til orde for å opprette et forskningspolitisk utvalg hvor rektorene ved de fire universitetene møter statsministeren og enkelte av rejgeringsmedlemmene. Den nye NTNU-rektoren Eivind Hiis-Hauge støtter forslaget, nå gir også Underdal sin tilslutning. - Ja, universitetene er kommet litt i bakleksa. Det er et behov for at de tunge institusjonene kommer mer på banen og taler med en rørst. Slik Norges forskningsråd fungerer fremmer det ofte synspunkter de store dessverre ikke ser som sine. Situasjonen er moden for et nærmere forskningspolitisk samarbeid mellom universitetene. Jeg regner med at dette blir tatt opp på et møte vi skal ha i Bergen rett over nyttår.

Flere universiteter

I løpet av en femårs periode venter Underdal at vi får et par-tre universiteter til. - Stavanger ligger langt fremme, ut fra distrikspolitiske hensyn tror jeg vi får ett universitet til i Nord-Norge, da er Bodø et naturlig valg. Agder vil nok også presse på. Høgskolen i Agder har en faglig bredde som kan gjøre den til universitet, men de mangler tilstrekkelig bred forskningsbasis i mange fag.

I en slik situasjon vil kampen om midler bli ytterligere skjerpet. Underdal frykter at vi får en finansiering av universitetene som ikke er heldig. Han peker på at da Storbritannia under Margareth Tatcher over natten fikk 120 nye universiteter, innførte de samtidig en finansiering helt og holdent basert på harde kvalitetsvurderinger og konkurranse. De fire eldste universitetene tar 25 prosent av de offentlige midlene, mens mange av de nye nesten ikke får noenting. I California har de derimot valgt en lagdelt løsning hvor et lite antall universiteter er utpekt til å få de største bevilgningene. - Det vi antagelig får i Norge er verken fugl eller fisk. En konkurranse som i Storbritannia vil være helt u-norsk, men en så sterk lagdeling som de har valgt i California tror jeg heller ikke på.

Etter Underdals vurderinger har den egalitære kulturren vi har i Norge, kombinert med lave investeringer, gått ut over forskningskvaliteten. - Vi har smurt tynt ut, gitt litt til alle. Vi har ikke satset nok på de beste og det er ingen tvil om at det har svekket vår internasjonale konkurranseevne innen forskning.

God utdanning

Norge har utviklet et utdanningstilbud som når en betydelig andel av befolkningen med mindre skjev fordeling enn i mange andre land, ifølge Underdal. - Men vi har lenge brukt høyere utdanning som sysselsettingstitak og vi har tenkt for mye kvantitativt. Det har gått ut over kvaliteten. Vi sliter fortsatt litt med etterdønningene av motkonjunkturpolitikken som ble ført tidlig på 90-tallet.

Denne kritikken til tross, for Underdal er stillingen til høyere utdanning langt bedre enn for forskning. - På hovedfagsnivå ser vi, spesielt når det er utveksling av studenter, at våre studenter har en god faglig ballast. Våre faglige krav er ganske høye og vi ser ofte at utenlandske studenter som kommer hit får problemer.

Utfording

Den nye rektoren har allerede en prioriteringsliste for hvordan han vil bruke de midlene han kanskje kan komme til å få fra politikerne. - Først og fremst vil jeg ikke ansette flere folk, men heller gi dem vi har bedre mulgiheter. Spesielt innen naturfagene er det behov for nytt utstyr. Så vil jeg prioritere driftsmidler høyere, og legge hardere kvalitetsvurderinger til grunn. Vi bruker det vitenskapelige personalet ineffektivt.

Innen utdanning står vi foran en stor omlegging med nytt gradsssystem med mer organiserte utdanningsløp. De faglige utfordringene er interessante. Vi må greie å kombinere fagmiljøer. Spesielt innen allmennfagene har oppdelingen vært disiplinorientert. Jeg har som ambisjon å få til fruktbare faglige koplinger à la hva vi har i de mer profesjonsrettede utdanningene. Det krever personer med kraft og overskudd. Hvis vi bare kombinerer moduler har vi feilet. Vi må få til synergieffekter i skjæringspuntkene mellom forskjellige fag.