Lysere for tysk industri

  • Samfunn

Hannover: I et Tyskland hvor arbeidsledigheten later til å ha stabilisert seg mellom 4 og 4,5 millioner mennesker og konjunkturkrisen har rammet steinhardt, ser sjefredaktør Rudolf Schulze i VDI Nachrichten likevel lyst på fremtiden for tysk økonomi.

Rudolf Schulze deler dagens krise i fire deler; en demografisk krise, en konjunkturkrise, en strukturell krise og gjenforeningen av de to tyske statene.

- Konjunkturkrisen er verdensomspennende, den rammer ikke bare Tyskland. Den demografiske krisen, med en aldrende befolkning, rammer de fleste vestlige land. Vi har aldri våget å snakke om strukturkrisen eller den demografiske krisen. Det straffer seg nå.

VDI Nachrichten er for tyske ingeniører og for tysk industri hva Teknisk Ukeblad er i Norge. Schulze sitter i en unik nøytral posisjon til å vurdere tysk næringsliv.

Mentalitetsgap

Han mener at all begeistringen og oppstyret rundt gjenforeningen bidro til at strukturkrisen ble oversett i flere år. Da den til slutt ikke lot seg ignorere lenger, falt dette sammen med den verdensomspennende konjunkturkrisen, og alt ble forsterket.

Mange av bærebjelkene i tysk næringsliv som Mannesmann, Krupp og Thyssen er enten borte eller eksisterer kun som navn.

- Den utviklingen har vært meget vanskelig å forstå for mange tyskere, sier Schulze.

Samtidig som Tyskland mangler om lag 15.000 ingeniører, er det stor ledighet blant ingeniører over 50 år.

- Det er et mentalitetsgap mellom de eldre og de yngre, men det er ingen som våger å si det høyt og ta opp problemstillingen.

Schulze peker på at den gamle industrien, først og fremst kull- og stålproduksjon, gikk for godt. Dermed var det få innen disse bransjene som følte noe press for å lære om IKT og moderne produksjonsteknikk og de kommer ut på arbeidsmarkedet som nybegynnere i en alder av over 50 år.

Mer enn børs

Det er åtte millioner industriarbeidsplasser i Tyskland. Mange av disse finnes i småbedrifter som går godt, sågar meget godt. Men de er ikke på børsen og er derfor usynlige.

Schulze er overbevist om at selv om Tyskland nærmest sov seg gjennom IKT-revolusjonen, er landet i ferd med å ta det igjen. - Få er klar over at 90 prosent av krystallene i en kostbar TV med flytende LCD-krystaller er produsert i Tyskland.

VDI-redaktøren har heller ingen problemer med politikernes mål om å heve FoU-innsatsen fra dagens 2,5 prosent av BNP til tre prosent.

- Det er ingen vei utenom, det finnes ikke tvil om det. Offentlige penger vil i større grad styres mot forskning og infrastruktur, og byråkratiet må bygges ned.

Investerer i forskning

Dagen etter denne samtalen bringer tysk presse to interessante innenrikspolitiske nyheter: Planlagte forsøksordninger med redusert byråkrati settes ut i livet umiddelbart for hele nasjonen, og man hopper bukk over forsøkene som var planlagt i deler av landet. Dernest kommer det frem at deler av den tyske nasjonalbankens gullbeholdning skal selges, og overskuddet skal investeres i forskning, noe i undervisning.

Men penger alene er ikke nok, hevder teknologiredaktøren. - Tidligere stilte ingen krav til FoU, det må endres.

Presidenten i det tyske industriforbundet, BDI, dr. Michael Rokowski stiller det samme kravet, men bruker andre ord: - Tyskland har mye kraft i sin forskning, men tysk forskning må i større grad bidra til verdiskapingen.

I sin åpningstale pekte Rokowski på et stort behov for tettere nettverk mellom forskermiljøer og næringsliv. Det er nødvendig å tenke litt i slike baner. I løpet av de siste seks årene, hvor tysk økonomi har slitt med stagnasjon og nedgang, har bevilgninger til forskning og utdanning økt med 25 prosent.

Advarer mot utflytting

- Min konklusjon er at situasjonen i Tyskland slett ikke er dårlig, sier Schulze som ikke lar seg berøre av de som sutrer over høye kostnader.

- Tyskproduserte biler selges over hele verden, og flere av selskapene opplever rekordhøye overskudd. Derimot tror jeg det kan være farlig å flytte ut produksjon til lavkostland. De bygger kompetanse samtidig som vi sitter hjemme og er fornøyd. Etter noe tid vil de utvikle bedre og billigere produkter eller produksjonsmåter på egen hånd, og plutselig er vi utkonkurrert som resultat av egne valg.