Lysende solcelle-framtid

  • energi

I inneværende år vil norsk solindustri omsette for mer enn en milliard kroner. - Solenergi kan bli virkelig stort, fastslår seksjonsleder Arve Holt ved IFE.

Han viser til forholdsvis ferske undersøkelser om utvikling for fornybare energikilder som allerede er grundig parkert av veksten i markedet for solcellepaneler.

- Norsk silisiumindustri bør ha 50 prosent av verdensmarkedet for silisium av solcellekvalitet om 50 år, hevder Holt.

SolEnergy, et datterselskap av Renewable Energy Corporation AS, skal levere solcelleanlegg til 50.000 husstander i Sør-Afrika. Leveransen går til fattige som i dag ikke har strømtilknytning. Systemet består av paneler som gir 50 watt, et batteri og en regulator som leies ut til en fast pris.

Prosjektleder Thor Christian Tuv i Renewable Energy Corporation AS (REC) på Høvik utenfor Oslo, anslår at norsk industri i dag har 20 prosent av verdensmarkedet. Han bekrefter entusiasmen til Holt.

- En vekst i markedet er garantert. Norsk industri har alle muligheter til å øke markedsandelene i dette voksende markedet, sier Tuv og viser til at det bare i Tyskland blir installert solcellepaneler for 120 MW i år. Det tilsvarer om lag 1 million kvadratmeter solcellepaneler.

I hele verden ble det i 2002 installert om lag 4,5 millioner kvadratmeter solceller.

Grenser

Dagens paneler som er laget av flerkrystallinsk silisium, kan konvertere maksimalt 15 prosent av lyset til elektrisk strøm. Neste år kommer énkrystallinsk silisium på markedet. Disse vil kunne bruke 20 prosent av lyset. Om en ti års tid vil disse to typene greie hhv. 20 og 24 prosent, tror Holt.

- Problemet er at silisium klarer ikke ta alle lysets bølgelengder. Slik det ser ut i dag går det en teoretisk grense ved 30 prosent.

Lagring

Mangelende samsvar mellom solskinn og energibehov er en skikkelig nøtt. Innen 20 år vil hydrogenlagring bli realistisk innen økonomisk forsvarlige rammer, tror IFE-forskeren. Men tapene er høye. Mellom 50 og 60 prosent tap i forhold til direkte bruk, mest i form av varme fra brenselcellene.

På IFE jobber forskere med faststofflagring. - I dag er det Lantan-Nikkel 5-legeringer som ser mest lovende ut, forteller Holt. Ulempen er at dette er tunge materialer som gjør dem uegnet for transport.

For transport konsentrerer IFE seg om forskjellige aluminium og magnesium-legeringer. De kritiske forholdene er faststoffenes forhold til reversibilitet, temperatur og kinetikk.

Hovedproblemet med lettmetaller er at de krever temperaturer opp mot 200 0C. - Vi jobber intenst for å få temperaturen ned og reaksjonshastigheten opp.

Holt tror at komprimert gass kommer først.

- For komprimert gass med trykk mellom 600 og 800 bar utgjør hydrogen nærmere 10 prosent av vekten. For faststoff utgjør hydrogen i dag kun to prosent av vekten, sier Holt. For stasjonær lagring betyr vekten langt mindre.