JULAFTEN: Ottar Hauge, Kjersti Bjørgo, Ida Serine (4) og Jens Aksel (2) på stranden rett utenfor leiligheten i Niteroy julaften 2005. (Bilde: privat)
UTFLUKT: Ottar Hauge, Kjersti Bjørgo, Ida Serine (4) og Jens Aksel (2) på helgetur til Parati, en portugisisk koloniby sør for Rio de Janeiro. (Bilde: privat)
MODULJOBB: Prosessingeniør Ottar Hauge jobbet med slike moduler til Petrobras sine produksjonsskip. (Bilde: Ottar Hauge)

Lokket til Rio - angrer ikke

  • Karriere

RÅD TIL DEG SOM VIL UT

Ottar Hauge, prosessingeniør i Aibel:

Prøv å gjøre et forarbeid med bolig. Da sparer du en del tid.

Når du skal tilbake, tenk på hva du har lyst til og fortell det til bedriften. Da får du bedre muligheter når du kommer hjem.

Tenk på skattemessige forhold. Jeg var ikke på nettolønn, og det var ikke så lett å finne ut hva jeg skulle tjene. Bedriften stilte opp med råd om skatt.

Prosessingeniør Ottar Hauge (38) i Aibel (tidligere Vetco Aibel) hadde bare hatt noen kortere opphold utenlands da han meldte seg til en jobb i Rio de Janeiro.

Han kom dit mai 2005 for å delta i byggingen av oljeproduksjonsskipet Petrobras P53 og reiste hjem i august 2006.

Kona Kjersti og barna på ett og tre år ble med på ferden.

De bodde i Niteroy like utenfor Rio, på et mer familievennlig sted enn i verdensmetropolen.





Lange dager

– Jeg jobbet med design av et hydrokarbonsystem på en kompressormodul til skipet. Oppdraget var ikke så ulikt det jeg holder på med hjemme, forteller Hauge til Teknisk Ukeblad.

Hver morgen dro han av gårde med en rutebåt 15 minutter inn til Rio. Arbeidsdagen var lang, fra åtte om morgenen til seks om kvelden. Den første tiden jobbet han på et kontor i Rio, deretter på byggeplassen der skipsmoduler ble bygd.

Hauge tok oppdraget fordi det hørtes spennende ut. Kona hadde barselpermisjon og ville gjerne bli med til Brasil. Før avreisen deltok de på et utstasjoneringskurs som bedriften betalte.





Barna skapte kontakt

Hauge var glad for at hele familien ble med.

– Fra mitt ståsted var det en fordel. Du får lettere kontakt med andre når du har barn. De fikk plass i en brasiliansk Montessori-barnehage, forteller han.

Utstasjoneringskurset var nyttig, men alt var ikke klargjort da de kom til Brasil.

– Det var litt tungt å komme i gang. Vi brukte seks uker på å komme inn i leiligheten. Aibel er ikke så vant til at folk har med seg familie utenlands. Dessuten var det litt vanskelig med språket, jeg er ikke stø i portugisisk.





Lærerikt

Nå jobber Hauge som prosessingeniør fagledelse ved Aibel på Billingstad i Asker. Han har vært ansatt i bedriften i elleve år. Hensynet til karrieren var ikke avgjørende for utenlandsjobben.

– Det var en god erfaring å oppleve nye ting. Jeg lærte litt språk, i tillegg til å jobbe i en annen kultur. Arbeidet var noe mer ustrukturert, på godt og vondt. Fordelen med mindre administrasjon er at du lettere får gjennom ting når du virkelig går inn for det, forteller han.

Familien bodde bra, i 13. etasje rett ved stranden og med utsikt til Rios skyline.





Kulturelle utfordringer

Aibel har 3500 ansatte i Norge og er en del av et konsern med 6000 ansatte internasjonalt. Fra Norge reiser hvert år 50 eller flere ansatte for å jobbe utenlands, opplyser Trond Bynes, direktør HR og informasjon i Aibel

Utstasjoneringskurset har bedriften hatt lenge. I fjor innførte de også et kurs i tverrkulturelt prosjektarbeid både for de som jobber ute, og de som deltar i prosjektarbeid.

– Dette kom som følge av erfaringer. Vi kjører en del større prosjekter i Thailand, og vi erfarte i et hektisk prosjekt der at det oppsto en del unødvendige problemstillinger, sier Bynes.





Reisemål avgjør

Aibel beordrer ikke folk ut, men satser på at folk melder seg frivillig. Interessen for utenlandsoppdrag er avhengig av hvor i verden reisen går.

– Thailand, Singapore, USA og Australia er det ikke noe problem å få folk til. Derimot var Nigeria, hvor vi hadde prosjekter for noen år siden, mindre attraktivt, sier Bynes.

Styrker det karrieren å jobbe utenlands?

– Ja, men vi må skille mellom prosjektengasjement og de som er i stilling. Den første gruppen får en verdifull erfaring og styrket kompetanse, og de får mer ansvar i neste omgang. De andre, ekspertene som jobber fast ute, er det færre av. De opparbeider seg en betydelig kompetanse. Utfordringen for oss er å ta vare på dem og forberede hjemkomsten. Det er viktig for å få folk ut. De skal ikke føle at de ikke får nok utfordringer når de kommer hjem.





Forberede hjemkomst

Trond Bynes har fra tid til annen hørt om at folk som har jobbet ute, kan føle seg i et vakuum etter hjemkomsten, og det tar han alvorlig.

– De ansatte representerer en verdi for bedriften, men de kan ikke være garantert å få tilbake den samme stillingen som de hadde før de reiste ut. Det er viktig å planlegge og i god tid finne interessante oppgaver hjemme. Jeg vil si at det fungerer, men folk har jo ulike forventninger, sier HR-direktøren.