– Vi prøver jo alltid å komme i mål i forhandlinger og har intensjoner om det. Men det er større sannsynlighet for brudd i et mellomoppgjør i år enn det har vært tidligere, sier LOs forhandlingssjef Tone Faugli til NTB.
Mandag leverer LO sine lønnskrav til NHO. Det er ennå ikke kjent nøyaktig hva de vil be om, men LO vil stille krav om økt kjøperkraft. Altså at lønnen øker mer enn prisene.
Siden årets prisvekst er beregnet til 4,9 prosent, kan det bety et solid lønnskrav
– Sånn som den økonomiske situasjonen har vært, så er det jo ganske høye forventninger, sier Faugli.
Forhandlinger fram til torsdag
Flere dystre værrekorder i fjor
Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at man kun forhandler om lønn.
Den neste uken blir sentral. Da møtes LO og NHO for å forhandle om det som blir rammen i frontfaget, altså industrien. Denne danner grunnlaget for hele resten av lønnsoppgjøret i Norge.
– Vårt mål i år er økt kjøpekraft. Og så skal vi ha spesielt fokus på lavtlønn og likelønn. Det er marsjordren inn i forhandlingene, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til NTB.
Forhandlingene starter mandag, og fristen går ut torsdag. Dersom partene blir enige, går avtalen videre til LOs representantskap, som så skal godkjenne den.
Blir det brudd, går saken til mekling hos riksmekleren. Og blir det brudd der også, kan det bli storstreik.
Lønnsfest hos direktører
Lønnsoppgjøret inn i sluttfasen: En av tre tror på bedre råd
LO-lederen liker ikke utviklingen som har vært de siste årene, med stadig høyere lederlønninger. «Fasiten» for i fjor viser at vanlige arbeidstakere økte lønnen med 4,4 prosent i 2022, mens prisveksten endte på 5,8 prosent.
Topplederne økte derimot lønnen enda mer.
- Administrerende direktører i privat sektor: 6,9 prosent
- Administrerende direktører i industrien: 9,6 prosent.
- Administrerende direktører i oljebransjen: 21,3 prosent
– Dette har våre forhandlere selvfølgelig med seg inn i forhandlingene, sier Følsvik.
Følsvik: – Ekstremt provoserende
De siste ukene har mediene skrevet om svært høye lederlønninger i det private næringslivet.
Også i Equinor, som kontrolleres av staten, fikk konsernsjef Anders Opedal en lønnsvekst på 4 prosent. Han hadde en total ytelse, inkludert bonus, pensjon og aksjer i selskapet på 19,6 millioner kroner i fjor.
– Folk er rimelig provoserte over det vi har sett. I en tid da de aller fleste rett og slett måtte stramme inn på livreimen fordi kjøpekraften har sunket, så har man ledere som bevilger seg mange ganger en vanlig årslønn. Det er ekstremt provoserende, og det er klart at det vil påvirke disse forhandlingene, sier Følsvik.
Fylkesveiene: Forfall og rassikring vil koste 166 milliarder
