Livsviktig etterutdanning

  • arkivnyheter

Leger og sykepleiere ved Ullevål universitetssykehus har fått et eget medisinsk-teknisk treningssenter.

Senteret skal tilby livsviktig etterutdanning og sertifisering av helsepersonell. Medisinsk teknisk avdeling ved sykehuset står bak både idè og drift.

Behovet er stort. Feil ved eller feil bruk av elektrisk sykehusutstyr knyttes til syv dødsfall og 31 pasientskader bare i fjor, viser tall fra Direktoratet for brann og elsikkerhet.

Kravene kommer

Ambulansepersonell skal øves i livredning, bruk av hjertestartere, medisinering, innlegging av dren og vanlig hjerte- lungekompresjon.

For å øve på dette bruker de avanserte dukker som reagerer på injeksjoner, gir melding når hjertestarteren brukes feil og når medisineringen er i sterkeste laget slik at "pasienten" ville dødd dersom det var en vanlig situasjon.

Leger får øve seg på kikkhullskirurgi og avansert anestesi. Intensivsykepleiere kan sertifiseres årlig på bruk av avansert overvåkningsutstyr.

Senteret, som administreres av sivilingeniør Thale Caroline Holter , vil bli en viktig støtte for helsepersonell mener dr.med. Olav Røise, assisterende divisjonsdirektør ved ortopedisk senter på Ullevål. Han venter at norske sykehus om ikke lenge får både EU-krav og ISO-krav om dokumentert sertifisering på bruk av utstyr tredd ned over organisasjonen.

- Det er derfor en utfordring for oss å komme de nye kravene i forkjøpet ved å starte slike sentre i Norge, understeker Røise.

Helsesektoren er kanskje den siste til å ta i bruk avansert dataverktøy både innen dokumenthåndtering og opplæring.

- I dag finnes det ikke formelle krav til opplæring i bruk av utstyr innen vårt fagområde som krever ISO-sertifisering. Opplæring i såvel pasientprosedyrer som bruk av utstyr foregår fremdeles på den gamle måten: Mesteren viser svennen hvordan man gjør det og uerfarne leger lærer å operere under oppsyn av en erfaren kollega. Nå må vi i større grad lære oss de tekniske ferdighetene ved simulering. Alternative læringsmetoder er tilgjengelige og et viktig tilskudd, sier Røise.

Ledere må gå foran

Datasimuleringer og trening med roboter gir leger og sykepleiere unike muligheter til øving. Også studenter vil kunne bruke senteret for å lære seg intubering m.m.

Kikkhullskirurgi er et annet felt hvor trening er viktig. Ved treningssenteret får legene et verktøy som ligner den reelle operasjonen med instrumenter som møter motstand fra innvortes organer. Det er en av unnskyldningene legene har brukt til nå, ifølge Røise:

- Simulatorsituasjonen har ikke lignet reelle operasjoner og mange leger har derfor følt at øvingen har vært meningsløs.

I dag skjer mye av opplæringen på teknisk utstyr avdelingsvis. Skal senteret nå målene de har satt for organisert sertifisering og etterutdanning, må entusiasmen for senteret forankres i ledelsen på ulike avdelinger.

- Kombinasjon av fagmiljøer og entusiasme er viktig. Hvis ikke ledelsen er pådriver, vil vi ikke lykkes, mener Røise, som selv er leder og opptatt av at senteret blir en ressurs for hele sykehuset.

Lånt utstyr

Å bygge opp et fullverdig medisinsk teknisk læringssenter på sykehus krever store ressurser og velvillige leverandører. I mange leveranser er det egne avtaler om opplæring, drift og vedlikehold.

- Vi håper at vi som universitetssykehus på sikt kan være en drivkraft innen læresentertanken. Også for å kunne ta i mot helsepersonell fra mindre sykehus rundt om i landet, sier Røise.

Fra 2004 satser senteret på daglig drift både dag og kveld. I tillegg til treningsrom innen intensivsykepleie og to operasjonsstuer, har senteret også grupperom og større rom for forelesninger inntil 25 personer.

Flere land har allerede fullskala pasientsimulatorer hvor de kan trene på team-building og rutiner under operasjoner og filme seg selv samtidig. Den type utstyr står høyt på ønskelista hos treningssenteret på Ullevål.