Tom Ove Grønlund er mannen bak gründerbedriften Conpart AS, som foreløpig holder til i bedriftsinkubatoren på Campus Kjeller. Navnet er utledet av conductive particles, hvor partiklene altså er gullbelagte Ugelstad-kuler.
25 år i Dyno
Grønlund har jobbet med partikkelteknologi hele sitt yrkesaktive liv, helt siden han som 17-åring forlot yrkesskolen og startet som laborant hos Dyno i 1976. Der ble han til april i fjor. Conpart ble etablert januar 2002.
- Dyno Particles sikret seg alle patentrettigheter i forbindelse med Ugelstad-kulene på 80-tallet. Teknologien Conpart baserer seg på, det vil si bruk av metallbelagte kuler til kontaktering i elektronikkprodukter, har vært under utvikling i et prosjekt i Dyno-regi siden 1998. Men da Dyno besluttet å selge sin partikkelvirksomhet til Dynal ved årsskiftet 2000/2001, lå det i kortene at denne aktiviteten ville ligge utenfor kjerneområdet til de nye eierne, og dermed bli avviklet.
Grønlund valgte da å forhandle frem en sluttpakke som blant annet omfattet eksklusive globale rettigheter for bruk av Ugelstad-kuler til elektronisk kontaktering.
Industrialisering
Den første oppgaven for Grønlund er nå å videreutvikle, industrialisere og markedsføre produktet. Til dette trengs penger, men dog ikke store summer, poengterer Grønlund.
Hans opprinnelige idé var å få inn eksterne investorer på eiersiden. Men tilgangen på risikokapital er for tiden forholdsvis begrenset. Grønlund vurderer derfor å revidere sin strategi for å komme hurtigere på markedet med ferdige produkter på egen hånd og etablere en positiv kontantstrøm snarest mulig.
- Med det teknologiske grunnlaget som er lagt i Dyno-prosjektet og kontaktnettet fra denne tiden, burde det være mulig. Det står dessuten en ferdig produksjonslinje for kulene klare hos Dynal her på Lillestrøm med tilstrekkelig produksjonskapasitet for en første fase. Vi er i ferd med å forhandle frem en avtale om leie av denne, sier Grønlund.
Polymerkuler
Det dreier seg om såkalte monodisperse polymerkuler. Slike kuler kan produseres i svært homogene størrelser fra 1 til 100 mikrometer, men for denne anvendelsen er det mest aktuelt med 4 til 10 mikrometer. Kulene blir deretter påført et tynt gullbelegg.
- I prinsippet kan også andre metaller brukes. I første omgang konsentrerer vi oss om gull på grunn av dette metallets meget stabile egenskaper. Gull er dessuten velkjent fra andre anvendelser i elektronikkprodukter, sier Grønlund.
Disse kulene blir så blandet med lim og man får dermed et anisotropt ledende lim (Anisotropic Conductive Adhesive - ACA) hvor kulene står for ledningsevnen. Bruk av lim er for lengst en etablert teknologi for feste av komponenter på mønsterkort. Med ledende lim slår man to fluer i ett smekk ved samtidig også å sørge for kontakteringen.
- Selve limproduksjonen vil ikke foregå i vår regi. Våre kunder vil være store limprodusenter som Loctite og 3M, ikke elektronikkprodusentene. Dette gjør også markedsføringen enklere, sier Grønlund, som så langt ikke kan vise til konkrete kontrakter. Men salgsarbeidet er i gang.
Miljøkrav
Grønlund har heller ikke problemer med å finne gode argumenter for å bruke ledende lim som erstatning for tradisjonell lodding. Høyere pakketetthet og reduserte linjebredder er ett argument, men kommende miljøkrav er det mest åpenbare argumentet. Bruk av tungmetaller blir etter hvert forbudt. Vi snakker dessuten om en lavtemperatur prosess som gir en vesentlig enklere og billigere produksjonslinje.
- Den største fordelen er kanskje at limet kun har ledningsevne i en retning, der hvor kulene sørger for kontaktpunkter mellom mønsterkort og komponent. Limet isolerer i alle andre retninger. Det betyr at man kan smøre limet på under hele komponenten uten fare for kortslutning mellom kontaktpunktene. Dette gjør produksjonsprosessen langt enklere, sier Grønlund. Selv om det er gull involvert, regner Grønlund at det er penger å spare for elektronikkprodusentene i forhold til tradisjonell lodding.
- Det kan være rundt fem vektprosent gull i det ferdige limet. Det er derfor et meget kostbart produkt. Men mengden lim som brukes på et kretskort, er svært liten, sier han.
Ikke alene
Alt dette høres ut som om gullfuglen allerede er skutt for Grønlund og Conpart. Fullt så enkelt er det likevel ikke. Han er nemlig ikke alene om slike produkter i verden. Han må finne seg i å konkurrere med japanske størrelser som Hitachi og Sony. Men Grønlund er ikke i tvil om at Ugelstad-kulene sørger for et teknologigrunnlag som er minst like godt som konkurrentenes.
- Vi snakker dessuten fortsatt om et forholdsvis umodent marked. Det er derfor en fordel å ha kjente aktører som kan være med å modne markedet.
|
Teknologi:
|
