Like viktig som forsikring





Og så lenge teknologien, designet eller varemerket ikke er beskyttet, er det "fritt frem" for alle å forsyne seg. Det sier seg selv at å kreve erstatning i ettertid vil være svært vanskelig.

Beskytt fordelene

Dersom man ved å spørre seg selv: "Har mitt firma et teknologisk fortrinn?", "Er det et marked for produktet, prosessen eller tjenesten?" kan svare ja, vel så bør man også se på hvorvidt det er mulig å beskytte denne fordelen slik at man ikke mister den til sine konkurrenter.

Denne identifisering medfører at man kan beskytte og dermed også dokumentere de rettigheter man innehar, noe som er grunnleggende for å kunne ivareta og nyttiggjøre seg verdien de representerer. At bedriften i tillegg synliggjør betydningen av rettighetene gjennom å integrere dem i sine strategier og planer vil dessuten kunne forhindre misbruk. Utad vil konkurrenter vite at du har en enerett og hvor langt retten går. Innad i bedriften vil dette ha betydning for å sikre seg mot at nøkkelpersoner forsvinner eller at disse urettmessig kan nyttiggjøre seg av kunnskapen, for eksempel ved etablering av en konkurrerende virksomhet.

Industrielle rettigheter, patent, varemerke og design, er unntaket fra prinsippet om fri konkurranse da rettighetshaver gis en belønning i form av et konkurransefortrinn. Denne belønning er en tidsbegrenset enerett til å utnytte fruktene av innsatsen kommersielt.

Stadig tøffere konkurranse har skapt økt behov for å kunne vise til dokumenterbare rettigheter. Ved å levere inn en søknad som inneholder en komplett beskrivelse av hva man ønsker å beskytte, har man fått et juridisk dokument som trekker opp grensene for det konkurrentene skal holde seg unna.

Rettighetshaver har dermed sterke kort på hånden i en eventuell konflikt, siden man nær sagt alltid kan anta at en registrert rettighet veier tyngst.

Hva kan beskyttes

Dine viktigste konkurrenter (og også samarbeidspartnere) kan befinne seg over hele verden og det må brukes stadig tøffere metoder for å overleve i konkurransen. I en slik virkelighet blir det stadig viktige-re å bruke de mest effektive virkemidlene som tilbys for å sikre egne rettigheter.

Du kan være i en situasjon hvor du har utviklet ny teknologi eller design for dine produkter basert på ideer og betydelig innsats av tid og ressurser fra deg og dine samarbeidspartnere. Utviklingskostnadene vil dermed ofte være betydelige. Kanskje har du også nedlagt betydelig innsats for å utvikle en ny logo eller annet varemerke for dine varer og/eller tjenester.

Disse investeringer bør beskyttes, men hva er det som kan beskyttes?

Det som kan beskyttes som varemerke, er et særpreget kjennetegn for dine varer eller tjenester. Et varemerke kan videre bestå av alle slags tegn, ord og ordforbindelser (for eksempel slagord), navn, logoer, figurer og avbildninger, bokstaver og tall. Varemerket må dessuten kunne gjengis grafisk.

Eksempler:

- Figurmerker, for eksempel stjernen til Mercedes og vingen til Nike

- Ordmerker, for eksempel "Freia" og "Bik Bok"

- Slagord, for eksempel "Putt en tiger på tanken" og " Once you pop, you can't stop!"

Tall og bokstaver, for eksempel 4711 og IBM

Vareutstyr, det vil si formen, utstyret og innpakningen til en vare kan også registreres.

Et varemerke kan bare registreres dersom det er egnet til å skille søkerens varer og/eller tjenester fra andres varer og/eller tjenester. Merker som kun angir varens art eller egenskap ved varen kan ikke registreres som varemerke, for eksempel "grovbrød" for brød eller " sko" for skotøy.

Det tillates heller ikke at varemerket er villedende eller at det kan forveksles med andre navn, firma eller varemerke.

Det er viktig å være klar over at etter innlevering av en varemerkesøknad kan bare ubetydelige end-ringer som ikke påvirker varemerkets helhetsinntrykk foretas, men tilføying av nye klasser og tjenester som varemerket skal registreres for tillates ikke.

Ved designregistrering beskyttes en vares form og utseende, for eksempel utformingen av en tann-børste, bil, telefon eller et møbel. Man kan også beskytte et ornament, for eksempel dekoren på et ser-vice eller figureringen på tekstiler og tapet. Det er bare mulig å få beskyttet utseendet av hele varen, men likevel slik at løse deler som for eksempel bordben, telefonrør og bildør kan beskyttes alene. De-signen må være ny (ikke gjort kjent på noen måte) og den må skille seg vesentlig fra tidligere kjent design.

Med den nye designloven vil det imidlertid bli mulig å designbeskytte delutseendet av et produkt selv om delen ikke utgjør en "løs" del av produktet. Det vil si at man kan sende inn søknad med kun én avbildning som viser for eksempel tastaturet eller displayet på en telefon, ryggen på en stol, fronten på en bil eller hanken på en kopp, for å nevne noen eksempler. Denne endringen har vært etterspurt fordi det ofte bare er deler av produktet som er gitt en ny design. Den nye loven åpner også for beskyttelse av grafisk design og typografiske skrifttyper, samt innredningskonsepter. Man antar at loven trer i kraft i løpet av 2003, følg med på www.patentstyret.no.

Søknaden kan ikke endres etter at den er inngitt, men man kan be om hemmelighold av søknaden der-som designet ikke er ferdig utviklet. Søknaden kan da holdes hemmelig i inntil seks måneder. Ved søknaden må det vedlegges bilder av designen, og bildene bør være av god kvalitet ettersom de danner grunnlaget for det vernet man oppnår.

For at en oppfinnelse skal kunne føre til patent, må den utgjøre en praktisk løsning av et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Løsningen må være ny, og den må skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk.

Fremgangsmåter, produkter, apparater og anvendelser kan patenteres, for eksempel hvordan en spesi-ell prosess gjennomføres, glidelåser, datamaskinteknologi og blodanalyser.

Ved å gjøre et grundig arbeid med søknaden sikrer man omfanget av vernet. Etter at søknaden er inn-gitt kan ikke nye trekk inntas i søknaden, endringer eller tillegg er bare tillatt dersom de kan tyde-liggjøre oppfinnelsen ytterligere.

NB! Dersom man vurderer å søke både patent- og designbeskyttelse på samme gjenstand, bør begge søknader leveres samtidig, for å kunne oppfylle kravet om nyhet.

Har man ingen eller liten erfaring med hvordan man skal søke, anbefales det å bruke profesjonell bis-tand. Profesjonelle patentbyråer kan blant annet bistå med utarbeidelse av søknaden i Norge og utlan-det, samt følge opp kritiske tidsfrister og avgiftsinnbetalinger.

Forundersøkelse og overvåking av andres rettigheter

I dag vil de fleste bedrifter kontinuerlig søke å videreutvikle og forbedre sine prosesser og produkter. For å ligge i teten innenfor ditt fagfelt, er det en forutsetning at du vet hva konkurrentene gjør i dag, hvilke satsningsområder de planlegger for fremtiden (eventuelt hva de ikke satser på) og i hvilken retning bransjen din utvikler seg.

Ved å gjennomføre en relativ billig forundersøkelse (undersøkelse som skal avdekke tidligere kjent teknikk) kan det unngås at man ved avslutningen av et større prosjekt finner ut at den geniale ide sann-synligvis ikke er så genial - fordi andre har tenkt den samme tanken tidligere. En systematisk oppfølging eller overvåkning av rettighetsregistre innefor fagområder og landegrenser gir en god oversikt over hvilken virksomhet andre relevante aktører utøver.

Internasjonal beskyttelse

Har man levert en patentsøknad i Norge og fått innvilget et patent, gir dette beskyttelse for utnyttelse av oppfinnelsen i Norge. Ønsker man patent i andre land, må det leveres inn en patentsøknad i hvert av disse landene. Selv om man skal patentbeskytte i flere land lønner det seg imidlertid å starte med å innlevere søknaden i Norge. Da får man anledning til å vente inntil ett år med å innlevere de øvrige søknadene. Holder man seg innenfor denne fristen kan man påberope seg fortrinnsrett (prioritet), hvor de senere innleverte søknader behandles som om de var innlevert samtidig som den norske.

Det finnes i dag flere internasjonale ordninger for patent-, varemerke- eller designbeskyttelse som er viktig å kjenne til for bedrifter som ønsker å beskytte sine produkter.

De viktigste er:

PCT (Patentsamarbeidskonvensjonen) er en verdensomspennende ordning som gjør at man har ett sted å levere patentsøknaden. Norge er medlem og søknaden innleveres til Patentstyret som videreformidler søknaden til det svenske eller det europeiske patentverket. Hensikten med PCT er å forenkle søknads-prosessen for søkere som ønsker internasjonal beskyttelse. Like viktig er muligheten til å få mer tid til å vurdere markeder og muligheter.

EPC (Europapatentkonvensjonen) er en europeisk ordning med 20 medlemsland. Konvensjonen skal forenkle og sentralisere søkerprosessen dersom man ønsker patentbeskyttelse i flere europeiske land. EPO (European Patent Office) behandler og meddeler patent i alle de tilsluttede medlemsland. Norge er ikke medlem, men norske borgere og næringsdrivende kan bruke ordningen på lik linje med med-lemslandene.

Madrid-protokollen er en verdensomspennende ordning for varemerkeregistrering som de fleste store og viktige industriland er tilknyttet. Ordningen innebærer en registrering som gir vern i mange land, samt økonomiske og administrative fordeler. Man trenger kun å forholde seg til en frist for fornyelse med mer.

Haag-avtalen er en internasjonal ordning for designbeskyttelse og fungerer i praksis slik som Madrid-protokollen. Denne avtalen er Norge ikke tilsluttet, men vil muligens tiltre i 2004. Avtalen kan kun benyttes av søkere med adresse i et medlemsland. Dette betyr at kun norske søkere med datterselskap i et medlemsland kan benytte ordningen.

Som regel er det ikke kostnadseffektivt å beskytte sine produkter i alle tenkelige land. Dermed blir det et spørsmål å velge ut de land som er av størst kommersiell interesse, enten det er snakk om produk-sjons- eller brukersted for produktet/tjenesten, og/eller land hvor viktigste konkurrenter holder til. Å hindre en konkurrent i de viktigste markeder kan være langt mer kostnadseffektiv bruk av egne ressur-ser enn å satse på full beskyttelse i alt for mange land.





Fakta:

En varemerkeregistrering gir deg enerett til å bruke varemerket som kjennetegn for dine varer og/eller tjenester. Eneretten gjelder for bruk av merket på selve varen, på innpakningen, i reklame, i forret-ningsdokumenter, i muntlig omtale eller på annen måte.

En designregistrering gir deg enerett til å utnytte din design kommersielt i et begrenset tidsrom. I den-ne perioden kan du hindre andre å produsere, importere eller selge den designen du har beskyttet.

Et patent gir deg enerett til å utnytte din oppfinnelse kommersielt i et begrenset tidsrom. I denne peri-oden kan du hindre andre i å utnytte din oppfinnelse i nærings- eller driftsøyemed.

Ved å kunne dokumentere ovenstående rettigheter, har du et godt utgangspunkt for å forhandle om finansiering av utviklingskostnader, og for å inngå salgs- og lisensavtaler.