Redningsarbeiderne som forsøker å finne den savnede ubåten Titan, har en nær umulig oppgave med svært dårlige sjanser for suksess, sier eksperter.
Ubåten, som er omtrent på størrelse med en spekkhogger, har vært savnet siden søndag morgen. De fem om bord har oksygen til opptil 96 timer, som anslås til rundt klokka ni torsdag morgen norsk tid.
Innsatsen for å saumfare et rundt 20.000 kvadratkilometer stort område av Nord-Atlanteren på nesten fire kilometers dyp er storstilt og svært krevende.
– Det er bekmørkt der nede. Det er iskaldt. Havbunnen er kupert og mudrete, og du kan ikke se hånden for deg, sier Titanic-ekspert Tim Matlin i et intervju med NBC News.
– Det minner litt om å være en astronaut i verdensrommet, legger han til.
Støre: – Vi trenger mer penger til forsvar
Mekanisk eller elektronisk svikt
Letingen har så langt vært resultatløs. Det er meldt om observasjoner av bankelyder, men det er stadig uklart hvor ubåten befinner seg.
Jules Jaffe, som var med i gruppa som fant Titanic-vraket i 1985, forteller til AFP at det er to sannsynlige forklaringer på forsvinningen.
– Det er enten en mekanisk svikt eller en elektronisk svikt. Jeg håper at det er elektronisk, fordi de har vekter, ett av sikkerhetstiltakene de kan gjøre for å gjøre seg lettere. Om du er tyngre enn vannet, synker du. Om du er lettere enn vannet, flyter du, sier Jaffe.
– Det verste stedet for dem å være, vil være på havbunnen. Det vil tilsi at farkosten enten har implodert eller satt seg fast på et vis.
Fem teorier
CNN skisserer også fem potensielle teorier om hva som kan ha skjedd med fartøyet. Et strømbrudd kan ha ført til kutt i kontakten mellom ubåten og overflaten, sier Eric Fusil, ubåtekspert, til CNN. Noen ubåter har en ekstra energikilde i tilfelle den primære energikilden feiler. Derimot er det uvisst om Titan hadde med seg en ekstra energikilde.
En kortslutning kan ha ført til en brann i ubåten som kan ha ødelagt ubåtens systemer, men også medført farlige stoffer og gasser for passasjerene. Fusil påpeker at hvis dette er tilfelle, er det en stor fare for de om bord.
Ifølge Fusil er oversvømmelse også alltid en risiko. Titanic ligger på 3800 meters dyp, og det enorme trykket kan få de fleste fartøy til å gå i stykker. Titan er utstyrt slik at trykket i ubåten blir regulert og piloten får beskjed hvis noen problemer dukker opp, ifølge fartøysoperatoren.
Fartøyet kan også ha satt seg fast i skipsvraket til Titanic langs havbunnen. Sterke undervannsstrømmer kan ha fått tak i ubåten og gjort slik at den nå sitter fast eller har utveien blokkert.
Skeptiske til norske planer: EU-parlamentet vedtar resolusjon om norske havbunnsmineraler
Massivt trykk
Blant faktorene som kompliserer letingen, er det massive trykket i havdypet. Titanic-vraket, målet for ubåtekspedisjonen, ligger på 3800 meters dyp.
Rundt fire kilometer under overflaten er trykket rundt 400 ganger så høyt som ved overflaten. Det legger enormt press på utstyret, og svært få ubåter kan takle det.
Til sammenligninger opererer militære atomubåter på generelt grunnlag på maksimalt 300 meter, ifølge Woods Hole Oceanographic Institution.
Om ubåten har satt seg fast på havbunnen, vil den være svært vanskelig å få øye på, sier professor Jamie Pringle i geovitenskap ved britiske Keele University.
– Havbunnen er ikke flat. Det er massevis av bakker og dype daler, sier han til NBC.
I tillegg kan selve vraket av Titanic gjøre ting enda vanskeligere.
– Det er et sønderknust vrak, trolig med alle slags lumske ting som vil utgjøre en fare for en liten båt, sier Jules Jaffe.
Han tror det i praksis er umulig å finne de savnede i vraket innen ubåten antas å gå tom for oksygen.
Fem om bord
Om bord i ubåten er tre betalende passasjerer: den britiske milliardæren Hamish Harding, den pakistanske forretningsmannen Shahzada Dawood og Dawoods sønn Suleman.
Det er selskapet OceanGate som står bak dykkeekspedisjonen, og om bord er også administrerende direktør Stockton Rush og den franske eventyrere Paul-Henri Nargeolet. Nargeolet har kallenavnet «Mr. Titanic», etter sine mange dykk ned til vraket.
Det er den amerikanske kystvakta som leder letingen. Kaptein Jamie Frederik sa tirsdag at den er ekstremt vanskelig og går langt utenfor hva kystvakta vanligvis jobber med.
– Kystvakta har tatt rollen som koordinator for lete- og redningsarbeidet, men vi har ikke all nødvendig ekspertise og utstyr som kreves i et søk av denne typen. Letingen skjer både rundt overflaten med fly med radar og under overflaten, der det slippes ned sonarbøyer.
Det norske Sjøforsvaret ble varslet om hendelsen mandag klokka 12. Ifølge orlogskaptein Espen Engebretsen, ved Forsvarsmateriell, finnes det ikke noen annen måte å redde personellet og undervannsfarkosten enn å benytte en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) og koble til en kabel og heise den opp.
– Dette er en ny tragedie
