Studiene har tatt Lena Karlsen (23) jorden rundt. Her hos Schlumberger i Aberdeen. (Bilde: Privat)

INGENIØRSTUDIER I UTLANDET

Lena studerer i Toulouse, har vært på utveksling i Japan og hatt sommerjobb i Skottland

Slik er hverdagen til norske ingeniørstudenter i utlandet.

Omtrent 23.000 norske studenter studerer i utlandet i løpet av et skoleår. Det utgjør ca. 7,4 prosent av studentmassen.

Av disse er det 15.300 som tar hele graden utenfor Norge, mens resten er på utveksling.

Henriette N. Thommessen, president i Association of Norwegian Students Abroad (Ansa), synes ikke at det er nok.

– For få

Hun ser gjerne at flere ser på mulighetene til å tilegne seg erfaring i utlandet.

– Vi synes det er for få. Vi ser at det er et større behov i det norske næringslivet for personer med internasjonal bakgrunn. Med det følger språkkompetanse og kulturforståelse, som er uvurderlig i et globalt marked, sier hun.

Thommessen legger også til at når man tar en utdanning i utlandet får man mye mer enn bare vitnemålet.

– Ikke bare er det mange gode skoler, men man lærer å tilpasse seg og finne seg til rette i andre kulturer, en egenskap man vil ha utbytte av resten av livet, avslutter hun.

Les også: Dette er de beste teknologiselskapene å jobbe i

Sivilingeniører i utlandet

Av de 15.300 som tar hele graden i utlandet er det 740 studenter som studerer teknologi- og ingeniørfag.

Vi har pratet med de norske studentene Lena Karlsen (23) og Kristoffer Vik Hansen (23). Begge nærmer seg slutten av utdanningen som sivilingeniør, og begge har valgt å ta hele graden i utlandet.

– Det beste ved å starte på nytt i et fremmed land er at man får en mulighet til å lære om andre mennesker og ikke minst seg selv. Det å bli kastet inn i en helt ny omgivelse uten særlig kontroll gjør at man lærer å være mer åpen for nye ting og man lærer til å tilpasse seg et nytt miljø. Jeg tror dette er en veldig sunn erfaring, sier Karlsen.

Hun er på femte og siste året av utdanningen, førstkommende september har hun oppnådd graden sivilingeniør med spesialisering som prosessingeniør.

Bereist

Hun har valgt å ta utdanningen sin ved universitetet INSA i Toulouse i Frankrike.

I tillegg har hun vært på utveksling i Japan, internship i Norge, samt en sommerjobb i Skottland. For øyeblikket er hun utplassert hos Aker Solutions' avdeling i Paris.

For Karlsen har utenlandsoppholdene vært en viktig del av utdanningen og hun synes selv at det har gitt henne mye.

– Som student i utlandet får man oppleve det å arbeide i en annen kulturell setting og man får erfaring med hvordan relasjoner skapes og utvikles. I tillegg får man sett Norge utenfra, noe som gir en bedre forståelse av det som gjør Norge unikt og sterkt, samtidig som man kan være med på å forbedre det vi er mindre gode på, påpeker Karlsen.

Les også: Rekordmange kvinner vil bli sivilingeniører

Viktig med oppføling

Rett etter videregående dro Lena til Frankrike. Hun forteller at det var i løpet av grunnskolen hun fikk øynene opp for den franske kulturen og språket.

Da hun oppdaget NorgINSA, et program som skal hjelpe norske studenter som ønsker å ta sivilingeniørutdanningen i Frankrike, tok hun den endelige beslutningen om å dra.

– NorgINSA er et utrolig fint opplegg, jeg hadde nok ikke turt å dra alene til Frankrike som 18-åring hadde jeg ikke hatt dette programmet til å hjelpe meg med nettverk og oppfølging, forteller Lena.

Språkbarrierer og kultursjokk

I sitt fjerde år i Frankrike ble Lena rastløs og bestemte seg for å dra på utveksling til Japan. Valget falt på Japan fordi hun ville lære mer om både landet og Asia generelt.

– Kulturen deres er helt særegen. De har en interessant bakgrunn og lange tradisjoner, samtidig er samfunnet sterkt preget av morderne teknologi, dette fascinerte meg, forklarer Karlsen.

Overgangen til den japanske kulturen var en større utfordring enn da hun flyttet til Frankrike, men Lena er utrolig fornøyd med valget sitt.

– Jeg var forberedt på språkbarrierer og kultursjokk. Men det var ikke før jeg skulle orientere meg i en by hvor alle skilt og beskrivelser sto skrevet med japanske tegn og hjelpemiddelene mine var et papirkart, også skrevet på japansk, samt et par japanske gloser at jeg innså hva jeg hadde begitt meg ut på.

Til tross for startvansker ble det syv måneder lange oppholdet en suksess. Med hjelp fra lab-partnere og andre hun ble kjent med underveis klarte Karlsen å finne seg til rette.

Les også: Han tok to bachelorgrader og en kandidatgrad på tre år

Forskjeller i arbeidskulturen

Når Karlsen reflekterer tilbake på tiden hun har vært i Norge, Frankrike, Skottland og Japan ser hun store forskjeller i arbeidskulturen. Spesielt den japanske arbeidskulturen skiller seg ut.

– Jeg tror at Norge har generelt har en arbeidskultur som skiller seg fra de fleste land utenfor Norden. Vi nordmenn er privilegierte med gode arbeidsforhold og en flat struktur.

Ifølge Karlsen er arbeidsforholdene lagt strengere i Japan. Lena forteller at hierarkiet er mye tydeligere både i sosiale- og jobbsammenhenger.

Det er blant annet ikke godt mottatt å si nei til sjefen og det ser dårlig ut som man drar hjem før de overordnede.

Har du et arbeidsjern av en sjef kan det føre til lange arbeidsdager og ubetalt overtid.

I Frankrike og Skottland er også arbeidskulturen noe strengere enn her i Norge.

– Arbeidskulturen i de to landene er nokså like. I Frankrike er det ikke et like tydelig hierarki som i Japan, men det er der. Man bør adressere arbeidsgiveren som «De» og det er vanskelig å ta opp saker direkte med personer som har en høyere tittel enn deg selv. Da må man heller gå gjennom flere ledd, sier Karlsen.

Uvurderlig erfaring

I et internasjonalt marked med økende globalisering kan personer med kompetanse innen språk og utenlandsk forretningskultur være viktige ressurspersoner. Spesielt for norske bedrifter som vil skape relasjoner med markeder på andre siden av kloden.

Mange av de norske studentene som har tatt hele eller deler av utdanningen sin besitter mye av denne ekstra kompetansen og kunnskapen som er nødvendig.

– Av egen erfaring kan jeg bekrefte at det man lærer som utenlandsstudent er noe man ikke kan lese seg til på skolebenken, sier Karlsen, som håper å få en jobb som gir mulighet til å bevege seg internasjonalt.

Som prosessingeniør finnes det mange internasjonale jobbmuligheter innenfor petroleumsindustrien.

– Det kan være interessant å jobbe innenfor denne sektoren. Personlig tror jeg det vil være spennende å hente erfaring fra land som Brasil, Kina, Storbritannia, eventuelt Midtøsten eller Vest-Afrika. Mulighetene er mange, avslutter Karlsen optimistisk.

Les også: Her er teknologiledernes 12 beste karriereråd

Canada

Kristoffer Vik Hansen studerer til å bli systemingeniør ved University of British Columbia (UBC) i Vancouver, Canada.

Sommeren bruker han på å jobbe for FVB Energy Inc, et delvis svensk firma som tilbyr konsulenttjenester for fjernvarme-markedet i Canada.

Han valgte å dra ut av Norge og til Canada for å få et annet perspektiv enn det norske. Samtidig så han muligheten til å studere ved en av de beste utdanningsinstitusjonene i verden.

Valget falt til slutt på UBC som har blitt rangert som nummer 39 av de beste skolene i verden innenfor ingeniør- og teknologiutdanning.

Vik Hansen synes også at det var vanskelig i begynnelsen, spesielt peker han på språket som en utfordring.

– Selv om det bare var engelsk, viste det seg å være utfordrende. Det var ikke de avanserte begrepene som var problematisk, det var de enkle tekniske begrepene som det var antatt at man kunne, forteller hanr.

Han forteller også om hvordan aktiviteter utenom skolen har hjulpet han med å bygge et nytt nettverk så langt fra hjemlandet.

– For meg kom min nye vennekrets før og fremst gjennom sport, spesielt volleyball. Her traff jeg andre studenter jeg hadde mye til felles med. Jeg tror det var viktig for meg å kjapt engasjere meg i noe utenom skolehverdagen for å skaffe et sosialt nettverk, man blir ikke virkelig kjent i et område man er i før man har et nettverk der.

Les også: To års utdanning gir 240.000 kroner mer i årslønn

Canadisk skolegang

Vik Hansen, som også har studert et år på NTNU i Trondheim før han dro til Canada, opplever store forskjeller fra den norske og den canadiske skolegangen.

– Det er nokså forskjellig her på UBC enn det er på NTNU, spesielt med tanke på hvordan karakterene settes. Her er den endelige karakteren et resultat av seks til åtte delkarakterer som alle teller når den endelige karakteren settes. Det gis delkarakterer for deltakelse, lab-rapporter, leseprøver, midtsemester-prøver, rapporter og på en endelig eksamen. Det fungerer mye mer som systemet som brukes på norske videregåendeskoler, forklarer han.

I Norge er den endelige karakteren stort sett basert på en endelig eksamen, noe som gir studenter mulighet til å disponere tiden i løpet av et semester slik de vil i langt større grad.

Vik Hansen poengterer at i løpet av et semester har han hele tiden en prøve eller en innlevering rett rundt hjørnet.

– Jeg vet ikke hvilket system som er best, sier Vik Hansen.

– Begge har fordeler og ulemper. Det eneste jeg vet er at som ingeniørstudent ved UBC er det alltid mye å gjøre.

Lagkaptein

Ved siden av studier og jobb er han også lagkaptein for et team med ingeniørstudenter ved UBC som lager seilbåt-roboter.

I juni deltok de i en internasjonal regatta for seilbåt-roboter hvor de stakk av med seieren mot blant annet storfavorittene US Naval Academy. UBC Sailbot, som laget heter, vant også konkurransen i 2012.

– Mitt engasjement her må være noe av det mest verdifulle jeg har vært med på i skolesammenheng. Siden jeg er interessert i marinteknikk ble jeg med på laget og ble etter hvert valgt som lagkaptein. To år senere er vi 30 studenter og har vunnet regattaen to år på rad.

Nå skal UBC Sailbot ut på nye eventyr. De har satt seg som mål å krysse Atlanterhavet med den autonome seilbåten. Et prosjekt som er antatt å ta to år.

– Fantastisk

Vik Hansen er i likhet med Lena Karlsen storfornøyd med oppholdet sitt i utlandet. Også han peker på de samme årsakene – erfaringene man tilegner seg ved siden av studiene.

– Oppholdet mitt har vært fantastisk. Jeg tror virkelig ikke jeg hadde fått samme erfaringer i Norge. Mange peker på kontakter som noe av det mer verdifulle ved høyere utdanning, på den fronten er Vancouver en fantastisk plass å møte folk fra hele verden, forteller Vik Hansen.

Etter utdanningen kan Vik Hansen se for seg å drive sitt eget teknologifirma. Også han kan tenke og jobbe internasjonalt, spesielt Kina synes han virker spennende. 

Les også:

Her vil norske teknologi-studenter helst jobbe

Disse kvalitetene leter hodejegerne etter

Dette blir ingeniører spurt om på jobbintervju