Lager kart for fare

Hver gang seniorforsker Sandra Nilsen skal ut på fabrikktomta til Norsk Hydro på Herøya, setter hun hjelmen sin på hodet og slenger gassmaska over skuldra, klar til bruk. Sikkerhetsreglene er ufravikelige for alle som befinner seg innenfor portene hos Hydro. Men når Nilsen er ute og kikker på fabrikker og anlegg, er det med tanke på sikkerheten også for dem utenfor gjerdene på fabrikkområdet.

Sivilingeniøren med fagkombinasjon materialfysikk jobber med prosess-sikkerhet ved Avdeling for teknisk sikkerhet og regularitet på Forskningssenteret Porsgrunn.

– Jeg driver mye med konsekvensmodellering, spesielt beregning av eksplosjoner og spredning av giftige gasser, forklarer hun. Det kan enten være enkeltberegninger for ulike fabrikker eller beregninger som inngår i risikoanalyse.

Prosessoverblikk

Norsk Hydro har egne akseptkriterier, en standard for hvor lav risiko de ulike anleggene bør representere for omgivelsene utenfor fabrikkene. – Risikoanalyser skal oppdateres hvert tredje år. Hvis resultatene ikke oppfyller akseptkriteriene, må prosessen endres slik at kriteriene fylles. De er ikke absolutte, men en fabrikk skal ha ganske gode grunner for å fortsette driften hvis den ligger langt unna dem, understreker Nilsen.

Å se hvordan ulike anlegg ser ut, er ganske viktig for å gjøre en risikoanalyse, blant annet for å se hva som ligger innendørs og utendørs av prosessutstyr. – Den første delen av en risikoanalyse er å få et overblikk over prosessen vi skal vurdere. Vi går gjennom prosessen med de som jobber i drift, for å finne ut hvor det er farlige stoffer, hva er trykk og temperatur, hva slags kontrollsystem har de, og finnes det noe som kan hindre konsekvenser dersom noe skjer, for eksempel oppsamlingsdiker rundt tanker? Vi må vite ganske detaljert hvilke driftsprosedyrer de har, hvor det er mennesker i prosessen og hvordan dette overvåkes, understreker Nilsen.

Vær og vind

Data fra de ulike fabrikkene er ikke nok. Også opplysninger om befolkning og værforhold må tas med i beregningen. – Vi må blant annet vite hvor det bor folk, hvor mange de er og hvor det ligger skoler og lignende. Dessuten må vi ta hensyn til været i området, som har mye å si for hvordan gass sprer seg, forklarer Nilsen.

Beregningene tar for seg alle mulige deler av prosessen og strømning og spredning av det som kommer ut.

– Alle hendelser vi regner på, har en sannsynlighet og en konsekvens. For en prosess kan vi for eksempel legge inn sannsynlighet for utslipp og konsekvensene av det, forklarer Nilsen. Sannsynligheter for ulike prosesser og hendelser er basert på tilgjengelig statistikk fra vestlig industri inkludert Hydros egne anlegg.

Dødsrisiko

Alle dataene kvernes gjennom kommersielt tilgjengelig programvare, og ut kommer kurver for samlet risiko. De angir risiko geografisk, på samme måte som høydekurver på vanlige kart angir høyde over havet. Risikokurvene sier noe om risikonivå langs kurven i form av årlig sannsynlighet for å dø. Særlig dramatisk er det imidlertid ikke – kurven angir risiko for at dødsfall skjer en gang hvert hundre tusende år. Derfor er det ikke alltid lett for andre å skjønne nytten av det Nilsen og kollegene gjør, særlig ikke for risikoanalyse i forhold til tredje person – folk utenfor gjerdet.

– Vi forholder oss til sjeldne hendelser. De som jobber i drift, har ikke noe særlig forhold til sannsynligheter for brudd i en ventil hvert ti tusende år. Det er nok lettere å forstå forhold som direkte berører for eksempel operatører og de som jobber i kontrollrom. Samtidig det er nok viktig for dem at Hydro har egne akseptkriterier og utgjør så lav risiko for omgivelsene, mener Nilsen. Variasjon er noe av det hun liker godt ved jobben sin. – Den store utfordringen framover er nok kommunikasjon mellom mennesker og operasjonssystemer, mener Nilsen.