DATOSTEMPLING: Stabelen med betongankre i kjelleren hos EMGS er forgjengelig og har datostempling. Til venstre prosjektingeniør Audun Sødal fra EMGS, til høyre professor Harald Justnes fra Sintef Byggforsk. (Bilde: Joachiim Seehusen)
ANKER: Her er en enhet i ferd med å bli senket ned. Når jobben er avsluttet løses den ut, og flyter opp. Ankeret forsvinner av seg selv. (Bilde: EMGS)
MANGE: Når et felt skal kartlegges krever det mange sensorenehter fra EMGS, her er betongankre lastet opp på et av selskapets skrip før starten på et nytt prosjekt. (Bilde: EMGS)

Lager betong som forsvinner

  • Olje og gass

TRONDHEIM: EMGS leter etter olje og bruker lavfrekvente radiobølger i stedet for å skyte seismikk.

– Vi må ha betongankre til å senke enhetene med sensorene og dataloggene ned på havbunnen, forteller prosjektingeniør Audun Sødal.

Tungt

Enhetene har en oppdrift på 60 kg, og hvert anker veier 180 kg.

Sødal forteller at selskapet ønsker å ha en god miljøprofil og derfor vil legge igjen så få spor som mulig etter sine undersøkelser.

– En representant for fiskerinæringen gjorde oss oppmerksom på at ankrene også kunne ødelegge tråler hvis de hektet seg borti. Den første ideen vi fikk viste seg å være best: å utvikle en betong som gikk i oppløsning og forsvant.

Omvendt utvikling

Sintef Byggforsk fikk jobben.

– For betongbroer er målet en forventet levetid på 100 år. Da Operaen skulle bygges, ble vi spurt om vi kunne klare 300 år, så kommer denne gjengen her og vil ha betong som går i oppløsning etter få måneder. Du trenger en litt gæren hardcore kjemiker som meg for å få til noe slikt, ler Harald Justnes.

Han er sjefforsker og professor ved Sintef Byggforsk og var sentral i utviklingen av betongen med kort holdbarhet.

– Vi startet med betongskader for å se hva som får betong til å gå i oppløsning. Svaret er Thaumasitt, en forbindelse som er så fryktelig for betong at betongfolk kaller den traumasitt. Det største kjente eksempelet var en større motorveikonstruksjon i England der Thaumasitt førte til at man kunne grave løs betongen med fingrene, forteller Justnes.

Hemmelig oppskrift

Thaumasitt trenger tre bestanddeler. Kalsiumkarbonat, eller kalksteinsmel som er naturlig i betong. Så må det være tilgang på sulfat og til slutt kalsiumsilikathydrat som er det egentlige limet i betongen.

– Kalsiumkarbonat er i all betong, men det viste seg at vi måtte tilsette mer og vi endte med 40 prosent, sier Justnes.

– De fikk noen kriterier. Betongen må være hard når vi håndterer den, så må den holde seg hard en måned på havbunnen og etter fem måneder skal det bare være en sandhaug igjen, sier Sødal.

– Vi trodde det var nok sulfat i sjøvann, men det viste seg at vi måtte tilsette sulfat også, sier Justnes.

Det funker

Nå har 15000 ankre vist at det funker. Ett år brukte Sintef Byggforsk på å skape den forgjengelige betongen.

Oppskriften har til nå vært hemmelig og underleverandørene som støper, må forplikte seg til taushet.

Siden oppskriften er patentert, vurderer EMGS nå om kravet om taushet kan droppes.