STERKE MENINGER: Trine Skei Grande er nyvalgt Venstre-leder. Hun mener Norge har et luksusforhold til strøm, og blir skremt av Kripos og PST i DLD-debatten. (Bilde: Ståle Andersen)

– Lærere har krav på respekt

  • Karriere

Trine Skei Grande

  • Er 40 år og bor i Oslo sammen med to katter.
  • Utdannet cand.mag. med fagkombinasjonen sosialøkonomi, historie og statsvitenskap.
  • Har blant annet jobbet som frilansjounalist i Namdal Arbeiderblad og som adjunkt ved Levanger videregående skole.
  • Har vært Informasjonssekretær i Norsk Studentunion (1995-1995), generalsekretær i Noregs Bygdeungdomslag (1995-1997) og i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, (1997-1999).
  • Er stortingsrepresentant for Oslo, og sitter nå i sin tredje periode på Stortinget
  • Sitter i utdannings- og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen.
  • Er opprinnelig fra Overhalla i Nord-Trøndelag.


Nyvalgt Venstre-leder Trine Skei Grande er en av to Venstre-representanter som fremdeles har kontor på Stortinget. Kontoret hennes er hjemmekoselig, med massevis av fotografier av store og små. Men det er trangt, og intervjuet må gjøres på møterommet vegg i vegg.





– Gratulerer! Føles det bra å være Venstres nye leder?

– Det er ingen forskjell fra forrige uke jobbmessig, men jeg har fått en enorm støtte fra partiet og har fått et mandat. Det er et bra utgangspunkt, nå skal vi ha velgere også. Mange av dem leser Teknisk Ukeblad, smiler hun.

Venstre lå an til å gjøre et svært godt valg i fjor, men slik gikk det ikke. Partiet havnet rett under sperregrensen og gikk fra en stortingsgruppe på ti personer til dagens to damer.





– Hvordan er det å være i Venstres stortingsgruppe nå?

– Det er ikke så vanskelig å være to. Jeg burde kanskje ikke si det, men det er ikke det. Vi har et veldig urettferdig valgsystem. Arbeiderpartiet fikk ni ganger flere stemmer enn enn oss, men er 32 ganger større på Stortinget. Det er ingen som har så god grunn til å stå opp om morgenen som meg og Borghild. Men det er klart, vi må nå over mange saksfelt.





– Savner du å ha et større miljø rundt deg?

– Jeg savner mine medrepresentanter og alle rådgiverne vi måtte gi slipp på, men det er ikke så vanskelig å holde tritt med de andre partiene.





– Hvordan ble Venstre så lite?

– Vi ble spist fra begge sider og mistet velgere både til Ap og H. Vi hadde en valgkamp der vi ikke fikk frem det vi er for, bare det vi er mot. Det er jo politikken vi kjemper for, fremtidsvisjonen. Svarte biler og regjeringsdeltakelse er ikke min drivkraft, men det å få til politikk.

FOTO: Ståle Andersen Ståle Andersen

– Hva er det viktigste for deg nå?

– Vi har to store utfordringer, det ene er en svær miljøutfordring. Det handler om å lage et klimanøytralt samfunn, basert på ny teknologi, nye bedriftsformer og nye måter å tenke på. Jeg tror ikke vi må tilbake til steinaldernivå, vi kan både holde velferdsnivået, øke velferdsnivået i India og redde miljøet. Den andre utfordringen er at vi må satse mer på kunnskap. Venstres stortingsrepresentanter er to gamle lærerinner, en innen samfunnskunnskap og en gymlærer. Noen tror vår velferd er olje, men det er kunnskap vi skal leve av i fremtiden.





– Hvordan skal Venstre klare å vokse igjen?

– Vi må få ut politikken og løsningene vi står for, både kunnskap, miljø og klassiske liberale saker som personvern. Vi har et moderne, optimistisk syn på bruk av teknologi.





– Hvordan skal Norge få til mer fornybar energi?

– Vi må satse mer på forskning, testanlegg og må bidra til at næringslivet strekker seg mot nytenkning. En ting er grønne sertifikater, men jeg tror også på et system med hvite sertifikater, slik at vi kan lage markedsmekanismer som får frem nye energiformer og energiøkonomisering. Vi har et luksus-forhold til strøm i Norge. Strøm skal brukes til finelektronikk, men i Norge vasker vi håret i champagne. Vi må ha andre måter å varme husene på, enn med strøm. Jeg synes det er frustrerende at mange vil leve mer miljøvennlig, men de får ikke muligheten. Det er ingenting som gjør at du blir verdsatt om du gjør de valgene. Jeg har en visjon om at Norge skal være en energinasjon også i fremtiden. Vi har så mange urkrefter, som vind, bølger, saltvann. Det må gå an å bruke kompetansen på olje til å få frem nye energiformer.





– Hva synes du om vindsatsingen i Norge?

– Ni av ti vindkraftverk er lagt på is av regjeringen. Det er beskrivende nok.





– Bør det satses mer på offshore vind?

– Vi er i mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen. En av hovedgrunnene er at det handler om hva du skal bruke de beste hodene til: Å pumpe olje opp av matfatet eller bruke dem til å finne ny energi på mer miljøvennlig måte. Jeg synes svaret på det er enkelt.





– Hva synes du om videre vannkraftutbygging i Norge?

– Vi må jobbe med å gjøre vannkraftverkene mer effektive og det er et stort potensial i småkraft. Men de store utbyggingene er forbi, det er andre former som er bedre.





– Så der er du enig med statsministeren?

– Tja, jeg vet ikke om det er det han egentlig mener. Mange i Arbeiderpartiet snakker fremdeles om å bygge ut mer vannkraft.

FOTO: Ståle Andersen Ståle Andersen

– Er det viktig å beholde industri i Norge?

– Ja. Det handler om kompetanse. Vi kan ikke si fra oss ønsket om å strekke oss etter kompetanse. Det er det verste med strategien til regjeringen. De betaler fattige land for å stoppe utslipp, så vi skal slippe å omstille oss. Men land som Kina vil rase forbi oss. I Norge kan vi produsere ting mer miljøvennlig med kompetansen vår.





– Hvordan skal vi klare å få det til?

– Industrien må strekke seg mot nye og moderne måter å produsere på. Vi må ha forskningsmidler i bunn. Ordninger som Skattefunn er viktig for å henge med teknologisk.





– Hva har blitt bedre med rødgrønn regjering?

– De har bygget mange gode barnehageplasser. Det vil stå igjen etter dem. Hm, nå må jeg tenke meg om. Jeg oppfatter dem som en veldig konservativ regjering, de er fornøyd med tingene som de er og er opptatt av å beholde ting som i dag. Jeg er liberaler og tror på enrdinger. Et samfunn som ikke er i endring, vil tape. Et samfunn som holder på institusjoner for institusjonenes del, vil tape.





– Hva har blitt verre med den rødgrønne regjeringen?

– Det verste handler ikke om noe som har blitt verre. Men dette er den regjeringen i historien som har hatt mest penger. De har brukt alle pengene på ting som er artige i dag, i stedet for å se fremover. Det riktige hadde vært å omstille oss basert på kunnskap og forskning. Det er det man burde satset på, i stedet velger den rikeste regjeringen i verdenshistorien å ikke satse på miljø og kunnskap. Det vil fremtidens velgere bli dritsure for.





– Hvorfor er du så skuffet over SV?

– SV og Venstre har vært på parti i de sakene som har vært viktige for SV. Men nå er miljø plutselig ikke så viktig og saker blir utsatt. Det samme gjelder på kunnskap. SV har begge kunnskapsministrene, men det eneste de har innført, er ordet hvileskjær. Jeg vet ikke hva Kristin Halvorsen vil med norsk skole. Også der virker det som om ting er bra som det er.





– Men det synes ikke du?

– Det eneste de har innført er retten til en halv banan. De burde ha satset på massiv etterutdanning av lærere og femårig lærerutdanning. Også her er det hodene som er viktig. Vi må ha lærere som kan fagene, som er trygge på rollen sin og som er gode ledere i klasserommet. Jeg vil gjenreise respekten for lærere, men da som fagperson og ikke autoritære ledere. Et samfunn som mister respekten for kunnskap, er på vei nedover.





– Du har sagt at Ap er et miljøfiendtlig parti. Hva mener du med det?

– De tar alle de feile valgene. Vi ser hvordan de hemmer SV i regjering, alle ting blir utsatt, alle viktige valg skal gjøres av andre, pengene brukes i utlandet, til å kjøpe regnskog og betale India og Kina for å utvikle seg. De vil rase forbi oss og vi vil bli sittende igjen som et u-land.





– Hva vil Venstre gjøre for miljøet?

– Det å ha en visjon om at Norge skal være en kraftnasjon i fremtiden, er viktig. At vi er et miljøparti betyr ikke at vi skal si nei til alt som er artig. Vi skal ikke slutte å kjøre bil, men vi skal kjøre andre biler. Og de vil være like kule, bare ta det med ro alle menn. Vi trenger hvite sertifikater og omstilling fra rød til grønn skatt. Vi må skattlegge forurensning mer og det å jobbe mindre.





– Satses det nok på miljøteknologi i Norge?

– Nei, hverken på forskning eller testing. Vi bygger én flytende vindmølle, men selve vindparken går til England. Det samme skjer innen solcelleindustrien.





– Hvorfor er du så opptatt av personvern og datalagringsdirektivet?

– Vi merker i dag at marerittsamfunnet i George Orwells bok 1984 er teknologisk mulig. Vi har enheter som tror at vi blir kvitt kriminalitet om vi bare lagrer nok. Det som skremmer meg med Kripos og PST er ikke at de ønsker å lagre, men at de sier at de ikke klarer å ta drittsekkene uten. De har ikke skjønt hvor lett det er å omgå datalagringsdirektivet. Hvis vi vil omgå det, holder det å skrive Gmail eller chatte på Facebook. Om ikke PST og Kripos vet det, blir jeg skremt. Det er snakk om et system som vil registrere alle vanlige borgere, men la drittsekkene gå. Det er ikke noe poeng i det.





– Hva er det verste du har opplevd i karrieren?

– Jeg er god til å fortrenge nedturer. Det er et godt overlevelsesprinsipp i Venstre. Men jeg vil huske 14. september 2009 ganske lenge. Ola Elvestuen pleier å si at alle kan ha en dårlig dag, vår var 14. september 2009.





– Hva synes du om at Lars Sponheim nå er ute av politikken?

– Det blir annerledes for oss i Venstre. Han har vært leder i 14 år og vi vil savne ham, egenskapene hans og spissformuleringene. Det blir litt kjedeligere uten ham.





– Hvorfor ville du bli politiker?

– Det har jeg aldri valgt. Det har bare blitt sånn.





– Og det er du fornøyd med?

– Jeg har en jobb som mange andre kunne ha tenkt seg, jeg kan ikke være misfornøyd med det.