Fredag reiser NVE på befaring for å høre om Lærdal Energis erfaringer i arbeidet med å gjenopprette strømforsyningen. Her blir avvikene fra beredskapsforskriften også et tema.

LÆRDAL ENERGI

Lærdal Energi: Dårlig risikoanalyse, ikke oppdatert beredskapsplan og mangel på ledelse

Kraftselskapet fikk sterk kritikk for beredskapsarbeidet både i 2011 og 2012.

I 2011 avslørte et tilsyn gjennomført av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) store mangler i risiko- og beredskapsarbeidet til Lærdal Energi. Et oppfølgingstilsyn i 2012 avdekket at mye fortsatt ikke var på plass, og at kraftselskapet i tillegg manglet alternativt sambandsutstyr.

NVE krever at kraftselskap har oppdaterte beredskapsplaner, skriftlige avtaler med eksterne aktører og risiko- og sårbarhetsanalyser som gjør kraftselskapene i stand til å gjenopprette strømforsyningen i ekstraordinære situasjoner.

– Vi avdekket en rekke avvik på krav til god sikkerhet og beredskap i 2011, og igjen noe i 2012. Men det er viktig å få fram at kraftselskapet siden den gang har arbeidet med å rette opp avvikene og løftet beredskapsarbeidet totalt sett, sier beredskapsjef Arthur Gjengstø i NVE.

Les også: Seks kraftselskap hjelper Lærdal Energi etter storbrannen

Forskriftsbrudd

Tilsynsrapporten pekte ut tolv avvik, det vil si brudd på Beredskapsforskriften, som alle kraftselskap i Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO) skal etterleve. Blant disse var:

  • Ikke oversikt over prioriterte strømkunder, som sikret de kundene som trengte det mest raskest mulig tilkobling til nødaggregat i ekstraordinære situasjoner.
  • Ikke oppdatert og funksjonell beredskapsplan. "Den inneholder feil og mangler som som gjør at den ikke vil fungere optimalt i en beredskapssituasjon", heter det i rapporten.
  • Mangel på ledelsesystem som sikret oppfølging av lovpålagte krav og jevnlig gjennomgang av beredskapen.
  • Kraftselskapet gjennomførte øvelser cirka hvert tredje år. NVE krever øvelser hvert år for å vedlikeholde og utvikle enhetens beredskapskompetanse.
  • Ikke oppdatert Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse, red. amn). Analysen tok heller ikke tok høyde for "selskapets relle risikopotensial".
  • Mangel på automatisk brannvarsling i alle rom i kraftselskapets driftssentral.
  • Mangel på oppdatert oversikt over reservedeler, reparasjonsutstyr og annet reservemateriell kraftselskapet hadde eller kunne få tilgang til via andre aktører gjennom avtaler. NVE krever at utstyret holdes i stand og til enhver tid er klar til bruk for å sikre forsyningssikkerheten.

Teknisk Ukeblad har bedt om innsyn i dokumentet fra Lærdal Energi som danner grunnlaget for NVEs vedak. NVE har avslått innsynskravet.

I løpet av noen måneder svarer Lærdal Energi i et brev at de har eller var i ferd med å gjøre endringene NVE påla dem. I september samme år bekrefter NVE at direktoratet nå anser de tolv avvikene som "lukket" og ute av verden.

Men et nytt skriftlig tilsyn høsten 2012 avdekket fortsatt flere brudd på Beredskapsforskriften. I tillegg manglet selskapet nå mobilt nødsamband som sørger for at de ansatte kan kommunisere seg i mellom når det offentlige nettet faller ut.

Kraftselskapets eget driftsradionett var ikke lenger i drift.

Les også: Vurderer å merke høyspentledninger med ballonger

Mannskap

Ifølge NVE hadde Lærdal Energi i 2012 fortsatt ikke en god nok plan for å sikre nok kompetent mannskap til å holde kraftforsyningen i gang i en ekstraordinær situasjon.

De hadde ikke kartlagt hvilke ansatte som hadde viktig kompetanse, eller inngått avtaler om bistand fra kvalifisert mannskap i krisesituasjoner.

NVE var blant annet fortsatt ikke fornøyd med selskapets oversikt over hvilke strømkunder de skulle prioritere å koble til nødstrøm i ekstraordinære situasjoner.

Lærdal Energi svarer i et brev til NVE datert 17. april 2013 at de planla å erstatte det mobile driftsradionettet med et nytt i løpet av 2013. Overfor Teknisk Ukeblad sier daglig leder i Lærdal Energi at dette fortsatt ikke er på plass.

– Det er på det rene at vi ikke har klart å få på plass alternativ nødkommunikasjon. Vi har en løsning som er utredet og klar, men fordi vi har skiftet nettsjef så har vi måttet utsette innføring til første kvartal i år, sier Per Gullaksen til Teknisk Ukeblad.

Har mangel på alternativt samband påvirket arbeidet med å gjenopprette strømforsyningen i Lærdal?

Vi har vært heldige. I områdene vi har operert i har det tilfeldigvis vært dekning, både på selve e-verket og på tomta med det skadede koblingsanlegget. Det var heller ikke nødvendig med kommunikasjon i denne situasjonen. Mangel på nødkommunikasjon har ikke hindret oss i å gjøre jobben vår og få tilbake strømforsyningen i Lærdal, konstaterer Gullaksen.

Les også: «Vanntåke» kan hindre gnistregn

Øver ikke nok

Gullaksen forteller til Teknisk Ukeblad at selskapet har jobbet med å lage oversikt over kvalifisert mannskap og inngått samarbeidsavtaler med lokale energiverk om bruk av ressurser og teknisk utstyr siden han tiltrådte stillingen 1. januar 2013.

Noen avtaler var allerede på plass, blant annet en samarbeidsavtale med Sogn og fjordane beredskapsområde.

Hvordan ville Lærdal Energi håndtert en brannkatastrofe av den dimensjonen dere nå har opplevd før NVEs tilsyn i 2011?

Det kan jeg ikke svare på. Jeg husker ikke detaljene i denne rapporten her og nå, det var før min tid, sier Gullaksen.

Når gjennomførte dere siste beredskapsøvelse?

– Det er en stund siden. Der ligger vi også bak. Vi jobber i dag med å lage en revidert og enklere utgave av beredskapsplanen. Dette arbeidet har hjulpet oss litt i denne situasjonen, vi hadde for eksempel bedre oversikt over mulighetene for omkoblinger nå når strømmen falt ut, sier Gullaksen.

I et svarbrev fra kraftselskapet til NVE oppgir selskapet at de har satt i gang en kompetansekartlegging av ansatte, og inngått avtaler, blant annet med Aurland Energiverk, om vaktordning i en beredskapssituasjon.

"Selskapet har gjennomgått store organisatoriske endringer i ledelsen de siste månedene. Det har medført skifte av beredskapsleder, beredskapskoordinator og IT-kordinator. Vi er i gang med å utarbeide en ny og mer tilpasset beredskapsplan", skriver selskapet i brevet.

NVE har ikke klarert ut de siste avvikene, men sier dette står på planen når situasjonen i Lærdal har roet seg.

Selskapet skulle innfri de siste kravene i løpet av fjoråret, og dette aksepterte vi. Normalt ville vi sjekket at avvikene er lukket på nåværende tidspunkt, men det er ikke tiden for det akkurat nå, sier beredskapssjef Arthur Gjengstø.

Les også: Hovedstrømlinjen til Lærdal er ødelagt

Skal evaluere

Har avvikene påvirket arbeidet med å gjenopprette strømforsyningen i Lærdal, slik dere ser det?

Vi har ikke fått opplysninger om det nå, men vi er opptatt av å få en ordentlig evaluering av hendelsen og få fram fakta i ettertid. Vi drar på befaring til Lærdal i slutten av uka for å høre om hva de faktisk har jobbet med, hvilke utfordringer de sliter med og hva slags umiddelbare læringspunkter de ser, sier Gjengstø til Teknisk Ukeblad.

Beredskapssjefen tror imidlertid de to tilsynene har ført til at Lærdal Energi har stått bedre rustet til å takle brannkatastrofen.

– Vi har stor tro på at dette har løftet beredskapen hos Lærdal Energi, og at selskapet direkte og indirekte har hatt nytte av dette i krisehåndtering og gjenoppretting av strømforsyning til lokalsamfunnet etter katastrofebrannen. Ikke minst avdekker slike katastrofer viktigheten av gode samarbeidsforhold med andre e-verk for gjensidig å støtte hverandre med ressurser i slike ekstraordinære kriser, sier Gjengstø.

Fredag reiser NVE på befaring for å høre om kraftselskapets erfaringer i arbeidet med å gjenopprette strømforsyningen.

Les også: Dagmar-rammet kraftselskap får stryk for manglende beredskap

Flere tusen var uten strøm

– Etter en sånn hendelse vil vi selvfølgelig samarbeide med flere og ha en gjennomgang og evaluering. Det er en tung hendelse å bruke den lærdommen vi har fått. Samme hvor godt forberedt man er, så er det som har skjedd oss et skrekkscenarie for de fleste. Vi får vurdere i ettertid om vi har taklet dette bra, sier Gullaksen til Teknisk Ukeblad.

Totalt 35 bygninger ble totalskadd i brannen i Lærdal, som brøt ut sent lørdag kveld. Tallet kan bli oppjustert, ifølge NTB.

Mer enn 400 personer er undersøkt av lege, og rundt 100 personer har fått behandling etter å ha pustet inn røyk.

På det verste tidspunktet var flere tusen personer uten strøm i Lærdalsøyri. I løpet av mandagen fikk nær alle strømmen tilbake ved hjelp av ulike aggregat, med formaninger om å være forsiktig med strømforbruket.

Les også:

Statnett har en skade i uka

– Vi må bli bedre på alternativ kommunikasjon ved strømbrudd

– Flere i utkantstrøk bør ha nødaggregat