Kyoto-mål i BPs boks

  • offshore

BP har lagt prosjektet med å få elektrisk kraft fra land til feltene syd i Nordsjøen på hyllen.

- Det var ikke økonomisk forsvarlig å videreføre planene. Våre tall viser at utstyret som kreves for kraftoverføringen er for dyrt i forhold til å forbedre eventuelt fornye eldre turbiner. Miljømålene vi søkte å oppnå er allerede nådd for feltene Valhall, Gyda og Ula, sier toppsjef i Norge, Ann Drinkwater, til Teknisk Ukeblad.

Både Norges Vassdrags og energidirektorat og Oljedirektoratet kom frem til den samme konklusjonen før jul og dermed er elektrisk kraftoverføring uaktuelt.

Bedre enn i 1990

BP overrasket store deler av petroleumsindustrien da de i 1998 la seg på en grønn linje. Kravet fra den øverste ledelsen var at de samlede miljøutslippene skulle reduseres med 10 prosent i forhold til nivået i 1990. Målet var at dette skulle nås i løpet av ti år.

- Allerede i 2002 nådde vi målet. Da hadde vi redusert våre miljøutslipp med ti prosent i forhold til 1990-nivå. Utfordringen herfra er å holde dette på et definert bærekraftig nivå. Vi må ikke falle tilbake til gamle synder, men sørge for at miljøfanen holdes høyt også i fremtiden. Et nært samarbeid med våre kunder i miljøarbeidet vil være sentralt for oss. Dette vil være til det beste både for miljøet og vår økonomi, fordi vi er overbevist om at fremtidens kunder vil bli mer miljøbevisste og da skal vårt selskap være synonymt med bærekraftig utvikling. Dermed vil kundene velge energi fra oss, sier BP-sjefen.

Kvoter

BP har ikke hatt noen bevisst strategi for å nå målene bortsett fra at det ble oppnevnt en miljøledelsesfunksjon som skulle vurdere forslagene fra de forskjellige driftsorganisasjonene og de ansatte om utslippsbesparelser.

For å måle effekten innførte BP et internt kvotesystem slik at de forskjellige enhetene i BP kunne dra økonomisk nytte av å redusere miljøutslippene. Dette kvotesystemet gjorde det mulig for ledelsen i BP å se hvor de største besparelsene kunne oppnås raskest mulig.

- Dette bidro til et minimalt med byråkrati og prosedyrer rundt miljøsatsingen vår. Vi lot de tusen blomster blomstre. De som satt nærmest problemet viste seg å være de som best visste hvordan det kunne løses. Den eneste retningslinjen de hadde var ledelsens miljømål. Dette gav en meget motivert arbeidsstokk, sier Drinkwater.

Det var viktig å ha et salgssystem for utslippskvoter.

- Ved å skifte smøroljekvalitet og bruke bedre brensel på noen av våre oljetankere, ble reduksjonen i utslipp så store at kvote som ble solgt gav større inntekter enn de økte utgiftene til drivstoff og smørolje, sier Drinkwater.

I ettertid viste kvotesystemet seg så vellykket at andre organisasjoner vil bruke dette som modell, blant annet i Nederland, sier BP-sjefen.

Økt profitt

Miljøsatsingen var svært lønnsom for BP. Inntjeningen økte i takt med reduksjonene i utslippene.

- Dette skyldes at mye av innsparingen kom i form av forbedrede driftsrutiner: Mer optimal drift av prosessanlegg, tetting av lekkasjer, skifte av smørolje og drivstoff og investering i mer moderne utstyr til å utføre oppgavene. Dette har gjort hele prosessen interessant, fordi den gav alle en mye bedre innsikt i hvor verdiskapingen i selskapet lå, sier Drinkwater.

En annen effekt er at BP har fått stor kunnskap i hvordan måle utslipp. Før prosessen startet fantes det neste ikke utstyr eller metoder for å måle utslipp kontinuerlig. Nå er det etablert i BP.

BP har klart å redusere de totale utslippene med en tredel. I 1990 var bedriften samlede utslipp 90 millioner tonn, mens selskapet i dag ligger på 80 millioner tonn til tross for at produksjonen har vokst med 50 prosent. Uten innsatsen ville dagens utslipp ha vært 120 millioner tonn.

Imponert

Tidligere sjef i Norske Esso, nå leder av Den norske turistforeningen og miljøforkjemper Øystein Dahle er imponert over hva BP har oppnådd.

- Dette viser at europeiske selskaper i mange henseende leder an i utviklingen. Amerikanerne er langt mer konservative. Jeg må si at jeg er skuffet over mitt gamle elskap når det gjelder miljøengasjementet. Det er ikke rart at Esso boikottes i en del land på grunn av sine holdninger, sier Dahle.