NYTT: Dette er de unge forskerne og studentene som deltar i tankesmia for miljøvennlig energi - her sammen med olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

– Kutt ut CO2-kvotene og selg vindkraft til Russland

– Å kjøpe CO2-kvoter hjelper ikke i dagens samfunn. Det bidrar i liten grad til å løse verdens klimaproblemer, sier NTNU-student Renate Gjørva Ringstad.

22-åringen, som til våren er ferdig med sivilingeniørstudiet i kjemisk prosessteknologi ved NTNU, er en av 16 unge forskere og studenter som bidrar med hjernekraft i en ny tankesmie for utvikling av mer miljøvennlig energiteknologi.

Kvotesystemet, som gjør forurensende virksomhet til en handelsvare, bygger på en idé om at kapitalismens mekanismer skal senke utslippene.

Inntektskilde

Det fungerer dårlig, mener hun.

– Det er skrekkelig å se hvordan kvotesystemet er lagt opp. Russlands kvoter er for eksempel gitt på bakgrunn av kullkraftverk som nå er lagt ned. Russland, Kina og flere andre land tjener jo penger på handel med klimakvoter. Det kan ikke være riktig, sier Ringstad.

NTNU-student Renate Gjørva Ringstad, er en av de unge forskerne og studentene som deltar i tankesmia for miljøvennlig energi.
KRITISK: NTNU-student Renate Gjørva Ringstad håper kvotesystemet faller på klimatoppmøtet i København. Dag Yngve Dahle

Hun anbefaler en norsk månelanding - raskt.

– I stedet for kvotesystemet bør vi satse på fangst og rensing av CO2. Vi bør ikke vente med å bygge CO2-renseanlegg fordi ”teknologien ikke er moden”. Vi har ikke tid til å vente. Derfor bør vi bygge renseanlegg med den teknologien vi har tilgjengelig nå, og det er absorpsjonsteknologien, sier hun.

Sjtokman

En annen av de 16 i tankesmia er Jostein Jerkø, nylig uteksaminert sivilingeniør fra NTNU og nå ansatt i Troms Kraft.

Han mener Finnmark kan fyre Sjtokman-utbyggingen.

– Russland mangler strøm, særlig når Sjtokman-utbyggingen kommer i gang. Den strømmen kan være tilgjengelig over grensa til Norge, i Finnmark, sier Jerkø.

Vind

Han mener altså at Norge bør produsere kraft for eksport til russerne.

– 80 prosent av vindkraftressursene i Norge ligger i Finnmark. Med vindparker offshore utenfor Finnmarkskysten gir det store muligheter for eksport over grensa, sier Jerkø.

Jostein Jerkø, en av de unge forskerne i tankesmia for miljøvennlige energiløsninger.
ENERGI: Jostein Jerkø kom med flere spennende forslag. (Foto: Dag Yngve Dahle) Dag Yngve Dahle

– Hvordan er betalingsviljen hos russerne, er spørsmålet fra olje- og energiministeren.

– Det har vi ikke sett på. Som teknologer tar vi oss av teknologien, ikke betalingsviljen, sier Jerkø.

– Dropp småkraften

Jerkø mener også Norge er på feil kurs når det gjelder småkraft.

– Vi bør være kritiske til ytterligere småkraftutbygging i Norge, er et annet av budskapene Han begrunner dette med at større kraftverk er regulerbare.

– Småkraftverk bidrar ikke til å løse utfordringene vi har når det ikke regner eller blåser. Småkraft er uregulerbart. Det vi trenger, er regulerbare anlegg, sier Jerkø.

– Dropp vindparker på land

Norge bør heller bygge ut vindparker langt fra land.

Det mener Sverre Skalleberg Gjerde, doktorgradsstudent ved NTNUs institutt for elkraftteknikk.

– Norge har kommet litt i bakleksa i forhold til land som Danmark og Tyskland når det gjelder vindparker på land. Vi kan med fordel operere onshore først for å få driftserfaring, men bør deretter satse på å bygge ut vindkraftanleggene offshore, sier Gjerde.

Han peker på at det også vil være mest skånsomt.

– Offshore blir det færre konflikter med fugleverninteresser. Utfordringene med henhold til visuell forurensing vil også være mindre, sier Gjerde.





Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.
OED: Olje- og energiministeren lytter til unge fagfolk. (Foto: Dag Yngve Dahle) Dag Yngve Dahle

Morsomt

Alle deltakerne er tilknyttet ett av landets åtte forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

I forrige uke presenterte gruppa sine visjoner for olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, som tidligere i år tok initiativ til tankesmia.

– Dette er folkene som kommer til å utvikle framtidas energiløsninger. Jeg synes det er morsomt å høre om ny renseteknologi for CO2, bedre teknologi for videre utnytting av vannkraft og andre visjonære innspill, sier Riis-Johansen til Teknisk Ukeblad.