Kunnskapssamfunnet trenger mer energi

Det har vært tett samsvar mellom BNP og energibruk. Nyere analyser tyder på at dette har endret seg i retning av svakere sammenheng. Men energibehovet til mange samfunnsaktiviteter er stort, og det moderne samfunn med høye krav til komfort gir energiavhengighet. På den andre siden er noen nye typer tjenester og forbruk mindre energikrevende, jfr. nettsurfing.

Varmer opp større areal

Utviklingen i levemåter og arbeid har direkte konsekvenser for energibruk til transport og stasjonære formål. En viktig trend er for eksempel at hver enkelt av oss varmer opp større areal. Slike forhold er sentrale og viktige elementer for en energivisjon.

Utviklingen av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologier) og en stadig høyere utdannet befolkning, forandrer måten vi organiserer vår liv på, både i arbeid og fritid.

Verdiskapning er mer og mer koblet til kunnskapsanvendelse, og mindre koblet til materiell vareproduksjon. Historiske data viser også at energibehovet for hver enhet produsert (også kalt energiintensiteten), avtar. Nå kunne man tro at dette gir gode muligheter for redusert ressursbruk i fremtiden. La oss se nærmere på disse argumentene.

Kunnskap er i seg selv lokal og er plassert i mennesker og i organisasjoner. Men bruken av IKT øker grenseflatene mellom disse. Moderne IKT gir globalt samarbeid og dermed verdiskapning. Samtidig gir global produksjon også økte transportbehov. Flere organisasjonstrender, som "slank produksjon" og "just-in-time", bygger opp om det samme ved at organisasjoner blir mer "virtuelle" og distribuerte.

Økt stress

Dette samfunnet vil dreie seg rundt tre poler: Hastighet, stress og opplevelser. "Just-in-time" og økt informasjonsflyt gir økt vekt på hastighet. Baksiden av medaljen ved fart og hastighet fører til stress. Samtidig gir økt hastighet også muligheten til å innfri andre opplevelser (kalles "Rebound Effect").

Flere reiser, lengre transport, mer mobilitet. Økt mobilitet med dagens transportsystemer gir imidlertid store miljøproblemer. Hydrogensamfunnet kan bidra til å løse slike vansker. For noen er mobilitet viktig, for andre ikke.

Energiforskjeller

I vesten bor allerede i 2025 tre firedeler av befolkningen i byer. Energimessig skiller livsstilen i en storby seg betydelig fra livsstilen på landet. Det er særlig to områder dette kan gi konkrete og endrede uttrykk: Energikrevende tjenester og boliger/bostil.

Når det gjelder service og tjenester gir økte krav til fritid og dets innhold behov for andre typer tjenester. Skillet mellom rutineoppgaver og opplevelser er blitt mer markant enn før. Mange rutineoppgaver er delt i en eller annen forstand. Vask, handel og innkjøp kommer til å bli preget av dette: Å handle nødvendigheter er kjedelig, så det kan løses ved for eksempel "intelligente agenter" og felles utkjøring.

Funn fra forbruksforskning viser at mennesker ser på shopping som gøy, at dagligvarehandling er sosial samhandling, at husarbeid er fellesskap, og nettopp denne "oppsiden" av handlingene vil dyrkes. Dermed er det slett ikke sikkert at endringene i rutineoppgaver og opplevelser samlet trekker energibruken ned, snarere tvert imot.

Å bo i byleilighet er allerede relativt energieffektivt. Likevel er det potensial for energisparing. Her er det muligheter for å utnytte spillvarme, styre temperatur og belysning mer etter hva som er bruksmønster og behov. I tillegg har et fleksibelt arbeidsliv gitt muligheter for å jobbe hjemmefra. Det har redusert energibehovet til transport ytterligere.

Disse faktorene gi lavere energibruk, men samtidig er det andre faktorer som peker i retning av økt energibruk, og disse er mye sterkere.

I kunnskapssamfunnet er betydningen av rom og avstand endret. Her ligger kimen til nye livsstiler. Siden kunnskap ikke er avhengig av geografisk plassering, kan vi bo hvor som helst samtidig som brukeren av vår kunnskap befinner seg et annet sted. Kort sagt, vi kan bo i Lofoten og ha kunden i Kuala Lumpur. Tilgang på mer informasjon vil også vise mennesker mulighetene i andre steder og destinasjoner. Etter å ha sett et program om Kuala Lumpur vil vi gjerne reise dit.

Elektronisk landsby

En modell for slike livsstiler summeres opp i det som er kalt "den elektroniske landsby". IKT gir oss muligheten til å bo og jobbe på nye måter, og noen av oss benytter seg av slike muligheter fullt ut. Disse søker etter andre kvaliteter enn det urbane ved sitt bosted.

Kjennetegn ved denne gruppen kunnskapsarbeidere er at de prioriterer livskvalitet høyt, på tross av eventuelle praktiske ulemper. Denne gruppen har høy miljøbevissthet; de bruker nyskapende og høyteknologiske løsninger, og de prioriterer miljø foran økonomi. Alternative energiteknologier passer godt, spesielt frittstående energisystemer: Solceller, vindmøller, mikro-vannkraftverk og gassfyrte kraft-varme anlegg. Varmepumper og intelligent energistyring er viktige systemkomponenter.

Paradokset med denne livsstilen er knyttet til mobilitet. Å bo usentralt gir økte transportbehov. Av og til må man møte kunden sin, av og til ønskes andre fritids- og kulturtilbud enn hva som tilbys i landsbyen. Disse gruppene er storforbrukere av kultur, og dette behovet kan møtes med bærekraftige transportløsninger med bruk av hydrogen som drivstoff.

Når vi slår sammen alle disse faktorene, er det åpenbart at de fleste samfunn står overfor store energimessige utfordringer. Et samfunn hvor kunnskap er en viktig faktor i verdiskapningen, har mange aspekter som tilsier økt energibruk. Dette gjelder både til stasjonære formål og transportformål.