Kunne ha reddet Columbia

Det synes mer og mer klart at romfergen Colombia ble ødelagt på grunn av total struktursvikt i venstre vinge under nedstigningen. Slike skader er mulig å reparere. Metoder har vært utviklet i flere år.

27 sekunder før Columbia gikk i oppløsning, var alle tall normale. Det viser ifølge Nasa de telemetrerte data fra fergen til Johnson Space Center. De to siste (av fire) styre-/bremseraketter ble avfyrt, for å motvirke økt aerodynamisk motstand over venstre vinge. Så steg temperaturen i venstre hjulbrønn kraftig.

Da det gjensto to sekunder av fergens levetid, viste hydraulikkreservoaret null beholdning og følgelig null trykk i systemet. Temperaturen i hjulbrønnen steg til over aluminiums smeltetemperatur. Deretter gikk fergen i oppløsning.

Fergen er bygget av robust flyaluminium, utvendig beskyttet av keramiske fliser og med en kraftig vingeforkant laget av en sandwich av sammenbakte karbonfibermatter.

Romskrot?

Det som ifølge Nasa kan ha skjedd, er enten en skade under oppskytingen - en annen og verre skade enn den som ble vist på de første Nasa-videobildene, og som ble fotografert av et annet Nasa-kamera som filmet rett opp i avgasstrålen - eller et meteoridetreff i omløpsbanen.

Slike skader har vært forutsett siden 1997, og teknikker for å utbedre dem er skissert av tre selskap: Boeing Huntingdon Beach i California, Refrac Systems Inc. i Arizona og Fiber Materials Inc. i Maine. De tre viste teknikken på en konferanse arrangert av American Ceramic Society i Florida nå i januar.

Romfergens sikkerhet ble grundig studert av National Research Council i 1997. Rapporten ble ført i pennen av eks-astronaut og tidligere " fergeskipper" Fred. Hauck.

Den slo fast at grundige analyser viser en sammenlagt risiko på 1:80. En av åtti romferder kunne teoretisk sett ende med katastrofe pga. meteoride-innslag eller kollisjon med romskrot.

På grunn av den store risikoen foreslo Hauck at man skulle se på muligheten for å bruke egnede tettemidler og en anordning på fergens store kranliknende arm, for å reparere eventuelle hull før fergen går inn i jordatmosfæren.

Saken var aktuell: Analysene viste at Columbia Flight ST 107 - som var ferd nummer 88 - løp en betydelig statistisk risiko. Dette burde Nasa ha visst, mener man i det amerikanske romfartsmiljøet. Stoffet man skulle bruke var en svellende blanding av plasten melamin, en oksygenbærer, diverse keramiske stoffer og karbonfiber-kutt. Miksen er intumescent og sveller når den antennes.

Glemt rapport?

Haucks rapport ble tilsynelatende glemt av Nasa, likeså muligheten for å bruke arm og EVA (Extra-vehicular Activity, eller romvandring) for å sjekke og reparere.

Det ser i det minste slik ut akkurat nå: Nasals Shuttle Program Office har for en uke siden offisielt bedt sitt eget EVA Project Office om å se på ideene. Det kan tyde på at enkelte kongressmenn i USA har rett når de kritiserer Nasa for å ha blitt en byråkratisk gigant med manglende følelse for det risikobilde ferger og mannskap opererer i.

Challenger styrtet som kjent fordi den ene bæreraketten var lekk i en skjøt slik at flammene smeltet skallet på og antente drivstoffet i hovedtanken. Nasa var da advart av oppskytningsingeniører på plassen og av rakettprodusent Thiokols egne folk. Men advarselen forsvant inn i den byråkratisk jungelen, slik etter-analysene indikerte.