Kroppens egen medisin

Flere sykdommer kan dermed behandles

Kroppens egne stamceller vil spille en sentral rolle i behandling av sykdommer i framtida.

Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, hjerteinfarkt, slag, type 1-diabetes og gikt er sykdommer forskere prøver å lege.

I flere tiår har stamceller fra pasientens benmarg vært brukt til å produsere nye blodceller på kreftpasienter. I dag behandles også hudskader med bruk av stamceller.

Forskerne trodde lenge at stamceller i fødte mennesker bare kunne lage ulike celler innenfor ett system. For eksempel at bloddannende stamceller bare kunne lage blodceller. Ny oppsiktsvekkende forskning viser at nervestamceller fra hjernen muligens kan gi opphav til blodceller og at stamceller fra benmarg kan lage nerve- og hjertemuskelceller.

Men dette er kontroversiell forskning som flere ledende forskere stiller seg tvilende til.

Skrittet videre

Ett av målene for stamcelleforskning er kloning av mennesker i behandlingsøyemed eller såkalt terapeutisk kloning. I Norge har vi fått et lovforbud mot menneskekloning, men i andre land forskes det videre på problemstillingen.

Ikke for å lage menneskekopier, men for å lage celler og vev tilpasset hver enkelt pasient fra pasientens eget arvemateriale (DNA). I forhold til celle-, vev-, og organdonasjon kan terapeutisk kloning ha store fordeler fordi problemet med vevsavstøting blir borte.

Fremdeles er mange spørsmål uløste når det gjelder kartlegging av celler, "renheten" og det at man ikke har kontroll over genetiske forandringer på cellene over tid.

I Sverige er det allerede gjort forsøk med Parkinson-pasienter som har fått transplantert inn hjerneceller fra fostre. Cellene finner veien til området sykdommen har ødelagt. Flere av pasientene blir bedre, men ikke helbredet.

Når det gjelder diabetes type 1, har forskere kommet frem til at immunsystemet kan ødelegge cellene som produserer insulin. Hvis det stemmer, hjelper det trolig lite å tilføre nye insulinproduserende celler. Det kan like gjerne bli insulinpumper operert inn i huden på pasienten som blir løsningen fremfor nye stamceller.

Flere kilder

Stamceller kan hentes fra flere ulike kilder, og noen er svært kontroversielle. Kildene er befruktede egg, fostre, fødte mennesker, navlestrengsblod, teratokarsinom og terapeutisk kloning.

I Norge er det forbudt å forske på stamceller fra befruktede egg, men tillatt å forske på stamceller fra mennesker eller aborterte fostre.

Verdens mest berømte sau Dolly er et resultat av reproduktiv kloning. Det foregikk ved at man fjernet kjernen fra et befruktet egg og erstattet denne med en celle fra juret på morsauen. Deretter ble egget satt inn i sauens livmor, og Dolly ble født som en kloning av mor.

Ved terapeutisk kloning fjernes arvestoffet, og man poder inn pasientens eget arvestoff for å lage nye stamceller, men egget føres ikke tilbake til livmoren.

Mange etiske fallgruber

- Når vi snakker om kloning og stamcelleforskning, dukker det med en gang opp mange etiske problemstillinger, understreker seniorrådgiver Ole Johan Borge i Bioteknologinemnda.

I Norge er det foreslått å forby preimplantasjonsdiagnostikk som gir mulighet til såkalte designbabyer.

- Det foregår lite forskning som er etisk kontroversiell i Norge. Selv om vi ikke har noe stort miljø for stamcelleforskning her til lands, er miljøet viktig for å kunne følge med på hva som skjer i andre land. Ikke minst for å kunne forstå omfanget og fremtidsperspektivene, sier Borge som selv har en doktorgrad på stamceller.

Han tror imidlertid Norge vil kunne spille en aktiv rolle når det kommer til kliniske studier og klinisk utprøving. Både fordi vi er et lite land med oversiktlige godkjenningsordninger, en positivt innstilt befolkning og dyktige klinikere. Dessuten er vi ennå ikke opptatt av å saksøke hverandre dersom forsøket ikke lykkes.

Umulig oppgave?

Høsten 1998 isolerte forskere for første gang stamceller fra humane embryo og fostre i laboratorium. Embryo og fostre er foreløpig alene om å inneha såkalte pluripotente stamceller uten forhåndsdefinerte oppgaver. Senere får stamcellene definerte oppgaver i muskler, blod etc.

Ingen har foreløpig klart å gjennomføre terapeutisk kloning på mennesker. Forskningen på stamceller fra embryo er fortsatt i en tidlig fase. Så langt har ingen kommet opp med terapi som kan testes på mennesker. - Det er til og med usikkert om stamceller fra embryo i det hele tatt vil bli brukt i behandlingen av mennesker, sier Borge. Ledende forskere har uttalt at vi først i år 2010 vet hva vi kanskje kan få til.

Ifølge Borge kan økt kunnskap om embryonale stamceller være avgjørende for å forstå de stamceller som finnes i fødte mennesker. Mer kunnskap kan bidra til at det utvikles nye behandlingsmåter for sykdommer i som i dag er uhelbredelige. Videre kan produksjon av for eksempel blodbank-produkter bety et enormt framskritt og likedan selve kunnskapen om stamcellediffrensiering i kampen for det gode liv.

I Norge foregår forskning på hjernestamceller og blodstamceller. Sverige og USA er blant de ledende land for stamcelleforskning. Så langt er katter, kyr, griser, geiter, sauer, mus, muldyr og hester klonet. Flere forskningsmiljøer jobber med kloning av både hund og aper uten å ha lykkes så langt.

Borge tror ikke at verdens første klonede mennesker er født tross massiv mediedekning tidligere i år. Han er imidlertid overbevist om at flere forskningsmiljøer jobber aktivt med kloning av mennesker for å kunne bruke stamcellene i behandling av sykdommer.

Selv om stamcelleforskning nå er i skuddet og det satses store summer på denne forskningen i mange land, vil det ta flere år før satsingen i beste fall fører til behandling av mennesker som i dag ikke har et reelt behandlingstilbud.



Født for å redde søsteren

Den første "designbabyen" i verden har allerede sett dagens lys. Engelske Adam Nash ble født for å redde sin seks år gamle søster Molly. Hun har en spesiell form for anemi som krever blodoverføring en gang pr. måned. Adam ble unnfanget i et prøverør og valgt blant 12 befruktede egg. Hensikten med utvelgelsen var å hindre at han skulle få samme sykdom som Molly og at han skulle kunne donere stamceller til sin søster rett etter fødselen. Stamceller fra Adams navlestreng ble transplantert til Molly.

I dag er det snart gått tre år siden transplantasjonen ble utført, og Molly lever et tilnærmet normalt liv. Foreldrene krysser fingrene for at Adams stamceller skal fortsette å produsere blodceller i Molly slik at hun forblir frisk livet ut.

Hva er en stamcelle?

Stamceller finnes trolig alle steder det finnes levende celler. De finnes i fødte individer, i navlestrengen, i fostre og i embryo. Stamcellene er fåtallige og har i utgangspunktet ingen spesiell funksjon utover å produsere modne celler. De kan spesialiseres og gi opphav til mange modne celler, og de har evnen til å fornye seg selv.

Terapeutisk kloning

Ved terapeutisk kloning brukes blastocysten (mellomstadiet mellom befruktet egg og foster) som kilde for stamceller i behandlingsøyemed. Stamceller fra blastocyster er unike fordi de har potensial til å bli alle typer celler i det fødte individ, de er såkalte pluripotente. Klon er det samme som genetisk kopi av celle eller DNA-molekyl.

Bioteknologinemnda

Rådgivende organ for norske myndigheter med ansvar for å følge utviklingen innen bioteknologi på verdensbasis, gi råd i vanskelige spørsmål og informere publikum om fagområdet generelt og forskning. Regjeringsoppnevnt nemnd som består av 24 personer og eget sekretariat i Oslo med seks ansatte og 6,3 millioner kroner i budsjett for 2003.

Kilde: www.bion.no