Kronikk av Jan Bråten, sjeføkonom i Statnett.
Et plusshus skal over livsløpet produsere mer energi enn det bruker. I praksis oppnår man det ved å installere solceller på taket.
Det er mange grunner til å effektivisere energibruken i bygg, og i et globalt perspektiv er det gode grunner til å fremme bruken av solceller.
Men produksjon av solkraft fra bygninger er ikke et mål i seg selv.
Alle tiltak, også solceller, må vurderes ut fra hvordan de påvirker kostnadene, robustheten og miljøegenskapene til det samlede energisystemet.
Les også: Han er landets første boligeier som leverer strøm til nettet
Kostbar i Norge?
Hvis solceller skal brukes i Norge bør det være fordi dette er den beste løsningen totalt sett. Hvis solcellene skal plasseres på bygninger, bør det være fordi dette er den beste plasseringen.
Solceller har hatt et imponerende kostnadsfall de siste årene, men likevel er solkraft fortsatt en svært kostbar løsning i Norge.
Multiconsult har på oppdrag fra Enova kartlagt kostnadene ved kraft fra solceller ulike steder i landet for ulike typer anlegg.
Les også: Her er solkraft nå billigere enn både kull- og gasskraft
Frittstående er billigst
Generelt er store, frittstående anlegg billigere enn anlegg i større bygg og disse er igjen klart billigere enn anlegg i boliger.
Ikke overraskende blir kraftkostnaden lavest på Sørlandet og høyest i Nord-Norge og dessuten i Bergen og områder med lignende værforhold. Mens et bakkemontert anlegg i Kristiansand kan oppnå en kraftkostnad i underkant at 1,3 kr per kWh, vil solkraft fra en enebolig i Bergen eller Tromsø koste nesten 3 kr per kWh.
Solkraften er altså langt dyrere enn annen ny kraft, selv på de beste stedene, og det er verdt å merke seg at større, frittstående anlegg er klart billigst.
Zero har rett i at hvis installert volum økes, kan kostnadene gå en del ned på grunn av stordriftsfordeler. Men vi kommer ikke utenom at volumene i Norge uansett blir relativt små sammenlignet med andre land, og at Norge har et av verdens høyeste lønnsnivå.
Les også: Dette energisluket kan bli et plusshus
Høyest forbruk om vinteren
Noen hevder at vi kan spare kostnader i nettet når kraften produseres der folk bor og jobber. Dét er kun korrekt hvis anleggene leverer kraft i periodene hvor forbruket er høyest.
Da kan man i noen tilfeller redusere overføringskapasiteten. Men det norske kraftforbruket er høyest i kuldeperioder om vinteren, typisk i januar, og da er bidraget fra solceller neglisjerbart.
Solkraft vil derfor neppe spare nettkostnader i Norge. Og hvis det kommer mye solkraft i områder som allerede har kraftoverskudd om sommeren, kan behovet for nett øke.
Det hevdes også at solkraft kan gi et viktig bidrag på våren, slik at man lettere unngår rasjonering (før snøsmeltingen gir nytt tilsig) i tørre år.
Dette argumentet er i beste fall et halmstrå. Utfordringen med å spare nok vann fra sommerhalvåret for å dekke kraftforbruket gjennom vinteren, blir trolig mindre i fremtiden.
Det skyldes flere forhold: Klimaendringene gir kortere og mildere vintre med noe lavere kraftforbruk, økt tilsig til vannkraftverkene gjennom vinteren og tidligere snøsmelting.
Les også: Frykter enorme strømbrudd etter solkraft-boom
Tørrår
Vindkraft som bygges ut i Norden vil gi mest kraftproduksjon om vinteren. Energieffektivisering vil gi mest forbruksreduksjon om vinteren.
Økt kraftoverskudd i Norge og Sverige gjør det lettere å takle tørrår.
Nytt kraftforbruk til elbiler, elektrifisering offshore og ny industri vil være jevnt over året. Et sterkere nett innenlands, til Norden og ut av Norden, vil også redusere sannsynligheten for problemer med kraftforsyningen i tørrår.
Hvis man likevel er bekymret for kraftforsyningen gjennom vinteren og vil bidra til lavere overføringsbehov til store forbrukssentra, er løsningen å redusere vinterforbruket av kraft ved energieffektivisering og ved oppvarmingsmetoder som bruker lite eller ingen elektrisitet.
I større byer med godt utbygd fjernvarmenett kan dessuten kombinert kraft- og varmeproduksjon bidra med kraft gjennom vinteren. Slike anlegg er dyrere enn vindkraft og vannkraft, men klart billigere enn solkraft, og de vil levere kraft på et tidspunkt hvor nytten for kraftsystemet er større.
Der det gir uttelling
I et globalt perspektiv er det gode grunner til å støtte utviklingen av solkraft. Men da bør vi støtte solkraft i land hvor det gir god uttelling.
I Sør-Europa produserer hver modul nesten dobbelt så mye kraft som i Norge, installasjonskostnadene er lavere på grunn av billigere (og ledig) arbeidskraft, og nytten av solkraften er mye større siden man ikke har like billige alternativer som Norge.
I disse landene er kraftprisene høyest om dagen når sola skinner.
Kanskje kunne støtte til utbygging av solkraft i Sør-Europa være en del av den norske EØS-kontingenten?
Og i utviklingsland finner vi steder hvor solceller produserer enda mer kraft enn i Sør-Europa, hvor alternativet er dyre og forurensende dieselaggregat, og hvor solkraft dessuten kan bidra til utvikling.
Vi bør vurdere solkraft (og alle andre løsninger) ut fra totale systemkostnader, bidrag til sikker forsyning og bærekraft. Det er ingen grunn til å innsnevre perspektivet til det enkelte bygg. Et bredt systemperspektiv og likebehandling. Det er poenget.
(For ordens skyld: jeg eier aksjer i Rec.)
Les også:
