Kristiansand får bussmetro

  • nettarkiv

Bussmetroen kan sammenlignes med en trikketrasé uten skinner eller trikk - men utstyrt med 20-25 busser. Sjefsarkitekt Ragnar Evensen og plan- og bygningssjef Ingvald Kårikstad er ildsjelene bak tilbudet.

Evensen sier til Teknisk Ukeblad at hovedtraséen blir på ti kilometer fra Vågsbygd i vest til Rona like øst for Varoddbrua. Det vesentlige er at bussene går på en egen trasé, grunnlinjen, på det vanlige veinettet. Der det er mulig, benyttes kollektivtraséen. Fra Rona til byen benyttes et sambruksfelt der også privatbiler med minst to personer kan kjøre. Rundt det mest belastede krysset inn til byen skal metrobussene gå i en egen sløyfe.

Satellittnavigasjon

Bussene får en fast frekvens og skal styres av sanntidsinformasjon ved hjelp av GPS satelittnavigasjon. Sjåførene kan styres inn i riktig frekvens i forhold til bussene foran og etter, og passasjerne på de store holdeplassene får beskjed om når bussene kommer - ikke når de skulle komme. Inne i selve Kvadraturen vil bussene om nødvendig bli prioritert i lyskryssene foran annen trafikk.

Bussmetroen planlegges i samarbeid med AS Bussen og Vest-Agder kollektivtrafikk, Statens vegvesen og kommunen. Den starter opp med dagens busspark, men Evensen ser for seg at busstandarden heves etter hvert. Han er ikke fremmed for å få hydrogendrevne busser i fremtiden. Rutefrekvensen blir på 7-5 minutter, avhengig av driftstilskudd. Billettprisen kan bli lavere enn i dag, i hvert fall dersom bussmetroen blir en suksess. Noen snakker til og med om gratis buss.

Bussmetroen er blitt et varemerke for byen allerede før den er realisert. Folk forholder seg til den allerede, og Evensen tror årsaken til optimismen er at både planen og systemet er enkelt å forstå og lett å forholde seg til. Rullestolbrukere vil få god adgang og blinde skal få taleinformasjon. Tilsvarende systemer finnes i Sverige, og forskning viser at de reisende setter stor pris på slik informasjon, sier Evensen til Samferdsel.

I startfasen blir det satt inn 20 til 25 busser. Innen tre til fem år skal alle ha metrostandard.

Påvirker arealplan

Bussmetroen blir mer enn en samferdselsåre. Den ble i 2000 vedtatt som en del av kommuneplanen og kommer til å legge premissene for arealplanleggingen i distriktet. I dag ligger alle videregående skoler og høgskoler, 65 prosent av arbeidsplassene og 50 prosent av boligene nærmere enn 500 meter fra denne traseen. Gjennom fortetting og en godt planlagt arealutnyttelse skal hele 75 prosent av arbeidsplassene og 60 prosent av boligene i fremtiden ligge i dette området.

Til nå er det bevilget 25 millioner kroner til bussmetroen. Midlene skal komme fra bilistene i bompengeringen.

Ingen norske byer har tidligere innført sanntids informasjonssystemer for kollektivtransporten, men i Sverige blir slike systemer stadig vanligere. Göteborg var først ute. Nå ligger flere i startgropa. Linköping kom etter i fjor og Stockholm, Karlstad, Helsingborg og Jönköping har tidligere installert slike systemer. Systemet er nå ute på anbud i Kristiansand.