INDUSTRI

Kriminalteknikernes mareritt: Mann endret DNA etter transplantasjon

Etter tre måneder var DNA-et i mannens blod byttet ut med donorens. Fire år etter hadde det samme skjedd med sæden hans.

En amerikansk mann overlevde livstruende leukemi etter å ha fått transplantert beinmarg fra en annen mann.
En amerikansk mann overlevde livstruende leukemi etter å ha fått transplantert beinmarg fra en annen mann. Illustrasjonsbilde: Hanne Kokkegård/Ingeniøren
Av Frederik Marcher Hansen, Ingeniøren.dk
5. jan. 2020 - 13:50

En amerikansk mann overlevde livstruende leukemi etter å ha fått transplantert beinmarg fra en tysk mann. Etter operasjonen oppdaget Chris Long fra byen Reno i den amerikanske delstaten Nevada, at han ikke lengre bare hadde sitt eget DNA i kroppen.

Etter bare tre måneder var alt DNA-et i blodet hans blitt byttet ut med donorens DNA, og etter fire år inneholdt prøver fra Chris Longs lepper, kinn og tunge både hans eget og donorens DNA.

Enda mer overraskende var det at alt DNA-et i Chris Longs sæd også var erstattet av den tyske donorens DNA.

Chris Long har etter operasjonen blitt en menneskelig kimære – et menneske med to DNA-profiler.

Dette kan vanskeliggjøre en kriminaletterforskning, hvor offer og gjerningsperson forventes bare å etterlate en enkelt DNA-profil hver, og hvor et DNA-treff med stor sikkerhet regnes for å knytte en person til et gjerningssted eller et offer.

New York Times har skrevet om Chris Longs oppsiktsvekkende historie, og gir eksempler på saker som har blitt vanskeliggjort av en «ekstra» DNA-profil.

Forurensning med tungmetaller ødelegger kvaliteten på drikkevann og kan forårsake stor skade på naturlige økosystemer. Gruvedrift har gjort dette til et problem på Røros. Men i bakken under gruvene finnes også en løsning.
Les også

Mineral viste seg å være en kur mot stedets miljøproblem

DNA var fra en kvinne, men liket var av en mann

I 2004 lastet kriminalteknikere fra politiet i Alaska opp en DNA-profil fra en sædprøve til en DNA-database, hvor den fikk treff på en potensiell mistenkt. Problemet var bare at mannen hadde sittet i fengsel da overfallet fant sted.

Det viste seg at han hadde fått en benmargstransplantasjon. Donoren – mannens bror – ble senere dømt for voldtekten.

I 2005 var politiet i Alaska i en voldtektssak skeptiske til offerets forklaring, siden hun sa at det bare hadde vært én enkelt gjerningsmann, selv om DNA-analyser viste DNA fra to personer.

Til slutt konkluderte politiet med at den andre DNA-profilen måtte komme fra kvinnens beinmargsdonor.

I 2008 etterforsket politiet i Seoul, Sør-Korea, en trafikkulykke hvor de forsøkte å identifisere offeret.

DNA-prøver fra offerets blod viste at offeret var en kvinne, men liket var tilsynelatende en mann, noe som også ble bekreftet av DNA-prøver fra nyren. Prøver fra milten og lungene inneholdt både kvinnelig og mannlig DNA.

Her endte politiet opp med å konstatere at offeret hadde fått transplantert beinmarg fra sin datter.

Svakt blod byttes ut sammen med DNA

Chris Long hadde myelogen leukemi; en akutt livstruende form for leukemi som hindrer kroppen i å produsere blod normalt. Derfor var det nødvendig med en beinmargstransplantasjon.

Tilfeldigvis jobber Chris Long med IT for politiet i Washoe County. En av hans kolleger, Renee Romero, som leder politiområdets kriminallaboratorium, mente at det kunne være interessant å ta DNA-prøver fra flere steder på Chris Longs kropp både før og etter operasjonen.

Renee Romero hadde en idé om at Chris Longs blod ville endre seg, fordi det jo nettopp er hensikten med transplantasjonen at det svake blodet skal bli byttet ut med sunt blod, og sammen med det også DNA-et.

Det er allerede kjent i den medisinske verden at enkelte medisinske inngrep kan gjøre personer til kimærer, hvor en donors DNA dukker opp i blodet hos mottakeren. Men det har fremdeles ikke blitt forsket så mye på hvordan andre deler av kroppen kan påvirkes.

Slik ser det ofte ut på TV når en rettstekniker sikrer bevis fra et åsted.
Les også

DNA-teknologi: – Seriøse utfordringer med det vi kaller CSI-effekten

Spørsmål fra lesere

Da New York Times publiserte artikkelen hadde leserne en rekke spørsmål som avisen fikk eksperter til å besvare.

Spørsmålene gikk på Chris Longs sterilisering; en såkalt vasektomi.

Hvis han hadde fått utført en vasektomi, hvordan kunne så sæden hans bli undersøkt?

Sæd og sperma er to forskjellige ting. En mann som har fått utført en vasektomi, produserer fremdeles sæd, og den spermaløse sæden kan fremdeles brukes til å identifisere en mistenkt i en forbrytelse eller bidra med andre informasjoner til en etterforskning.

Hvordan endte hans donors DNA i hans spermaløse sæd?

For med sikkerhet å kunne si hva som skjedde i Chris Longs tilfelle, er det behov for mer kunnskap. Men flere eksperter innen beinmargstransplantasjoner sier at det gir mening fra et medisinsk perspektiv, og at det har med de hvite blodcellene å gjøre:

De vanligste celletypene i sæd er sperma og hvite blodceller. Fordi Chris Long har fått utført en vasektomi, er det bare hvite blodceller igjen. Derfor gir det mening at analyser viste donorens DNA, fordi alle hvite blodceller kommer fra donorens DNA etter en beinmargstransplantasjon.

Kan en mann videreføre sin donors DNA til kommende barn?

Væpnet politi utenfor Stortinget
Les også

Bombetrusler mot Stortinget – har kontroll på mistenkt

Nei. Flere eksperter sier at det ikke er mulig. Og i tilfellet med en mann som har fått utført en vasektomi og ikke lengre produserer sperma, er det ikke sannsynlig at han kommer til å få flere barn. Hvite blodceller skaper ikke sædceller, men flere hvite blodceller. Det er DNA-et i sædceller som en mann viderefører til sine barn.

Denne artikkelen ble først publisert hos danske Ingeniøren.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.