Det er sjelden menenskeliv går tapt i jordskred i Norge, men ut fra statistikken vil vi bli rammet av maneg skred i løpet av 100 år. Bildet er fra Innfjorden. (Bilde: skrednett.no)

Krever varsling av skredfare

Om NGI og NGU

NGIs formål som privat stiftelse er å fungere som et internasjonalt senter for geoteknisk forskning og sørge for at anvendelsen av resultater kommer norsk nærings- og samfunnsliv til nytte.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. NGU er en etat under Nærings- og handelsdepartementet (NHD), og skal aktivt bidra til at geofaglig kunnskap utnyttes til en effektiv og bærekraftig forvaltning av landets naturressurser og miljø.

Skredene kommer

Statistisk sett vil Norge bli rammet av 2-3 store fjellskredulykker, 2-3 store leirskredulykker og 3-4 store snøskredulykker i løpet av de neste 100 år. Hver enkelt av disse vil kunne kreve 20-200 menneskeliv. I tillegg kommer langt flere mindre ulykker.

Kilde: Skrednett.no

NGU mener at det brukes for lite ressurser til skredforebygging.

I forrige uke tok jordskredet utenfor Bergen menneskeliv for første gang på 20 år i Norge.

– Jordskred, slik vi opplevde i Bergen, er ikke prioritert. Når det gjelder slike skred, vet vi ikke mer enn at risikoen er høy. Vi vet at sånt skjer når værvarslingen er slik den var i Bergen, med 150 mm nedbør på kort tid, sier NGUs skredekspert Terje H. Bargel.

NGU kartlegger blant annet løsmasser, for å finne ut hvor det er størst skredfare. Hittil har leirskred og snøskred vært i fokus, fordi dette statistisk sett er farligere skredtyper.

Trenger 20 mil. til kartlegging

NGU har nå søkt om en ekstrabevilgning på 20 millioner kroner for å kunne gjennomføre en tilfredsstillende skredkartlegging med spesielt fokus på skredfare for bolig- og næringsområder.

– Vi har søkt om dette i flere år, men søknaden har ikke blitt innvilget, forteller Bargel.

Han mener klimaendringene som er på gang, gir enda større grunn til å være oppmerksom på skredfare.

– Økt nedbør på Vestlandet og i deler av Nord-Norge gir økt fare for skred. Det blir viktigere å fokusere på nedbørrelaterte skredmekanismer i fremtiden, sier laglederen for skred i NGU.

Mer enn kartlegging

Informasjonssjef Kjell Hauge ved Norges Geotekniske Institutt (NGI) understreker at kartlegging av skred ikke er nok.

– Kartlegging løser ikke problemer. Når det sendes ut et varsel, må mottakerne vite hva de skal gjøre, sier Hauge.

Begge ekspertene understreker at det har vært gjort mye kartlegging i tilknytning til flom og skredfare langs vassdrag og langs veinettet. – Både NVE og Statens Vegvesen har vært flinke til å prioritere skredsikring, mener Bargel.

Vassdragene har ofte områder med kvikkleire i grunnen, noe som kan medføre store typer skred. – Dette er dype, dramatiske skred. Erosjon langs vassdrag kan være utløsende, derfor har vi prioritert en risikokartlegging for kvikkleireskred i vassdrag, forteller Hauge.





Nasjonal varslingstjeneste nødvendig

Når en slik kartlegging gjennomføres, ser geologene på ulike kriterier, som helning i terrenget, hvor mye kvikkleire det er i grunnen og om det er en bekk i nærheten som kan erodere masse.

– Ut fra disse faktorene kan vi beregne sannsynligheten for at noe skal skje. Vi får et tall for sannsynligheten, og vurderer dette sammen med konsekvensen av et skred. Kan veier eller bebyggelse rammes av skredet? Konsekvens kombinert med sannsynlighet gir en risiko, forklarer Hauge.

Dermed er ulike risikosoner langs vassdrag godt kartlagt.

– Generelt bør årvåkenheten i samfunnet heves med hensyn til skredfarevurderinger. Det er mange faktorer som avgjør, ikke minst været. NGI mener at det bør etableres en varslingstjeneste for alle typer skred. Da må i tilfelle kunnskapsnivået hos lokale myndigheter heves, og de må ha beredskapsplaner klare. I dag er det mer tilfeldig, noen steder er det skredvarsling, andre steder er det ingenting, sier NGIs informasjonssjef.