DÅRLIGERE BETALT ENN HELSEARBEIDERE: NITO vil ha opp lønningene til bioingeniørene. (Bilde: colourbox)

Krever mer lønn til bioingeniører

  • Karriere

Det er en av konklusjonene etter at NITOs lønnstrategikonferanse på Lillestrøm ble avsluttet i helgen.

Bioingeniører i helseforetakene tjener 73 prosent av av det en ingeniør i det private næringlivet tjener i snitt, viser en fersk beregning gjort på bakgrunn av NITOs lønnstatistikk.

Lavere lønn enn helsearbeidere

I tillegg er bioingeniører en gruppe som også kommer dårlig ut i helsesektoren, en gruppe som i seg selv henger etter lønnsmessig.

En rapport NAVO har utarbedet etter at helseforetakene ble opprettet, viste at viste at bioingeniører i årene 2002-2005 fikk minst en prosent mindre i lønnsøkning enn sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre medarbeidere i helsesektoren.

Ikke tape hvert år

- Nå er det vår tur! Vi er lut lei av arbeidsgivere som ikke leverer. Verken NAVO eller de andre helseforetakene har prioritert oss de siste årene, og vi kan ikke tape i hvert lønnsoppgjør, sier forhandlingsleder for bioingeniørene i NITO, Inger Annie Moe.

Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) har snaut 5.000 bioingeniører i medlemsmassen.

I to dager har forhandlingslederne i NITO jobbet med å finpusse argumentene de skal vinne fram i lønnsforhandlingene med, på lønnstrategikonferansen i Lillestrøm. I går møtte NITO arbeidsgiversiden, i dag har alle forhandlingsutvalgene møttes.

Taper i sentrale oppgjør

Årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør, som betyr at arbeidstagerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene kun skal forhandle om penger.

NITO kjemper for at mest mulig av lønnsmidlene i stat og kommune skal fordeles i lokale oppgjør. Erfaringen er at dette gir mest mulig riktig lønn for ingeniørene som er ansatt i offentlig sektor.

- Vi har hele tiden forholdt oss til at NAVO helse vil ha lokal lønnsdannelse. Men etter at helseforetakene ble opprettet, har dette vært et ikke-tema. Noen organisasjoner forhandler lokalt og noen sentralt. Vi ser at arbeidsgivere ikke klarer å håndtere lokale og sentrale forhandlinger samtidig, men sitter og venter på resultatene fra sentralt hold. Det gjør at våre bioingeniører taper i lønnskampen, sier Moe.

Lønn som virkemiddel

Stat og kommuneansatte ingeniører ligger i snitt 18 prosent under lønnsnivået for ingeniører i privat sektor. Et argument for lokal lønnsdannelse er at lokale ledere kan bruke lønn som et virkemiddel for å rekruttere og beholde ingeniørene i offentlig sektor.

79 prosent av arbeidsgiverne svarer nå at det er vanskelig å rekruttere kvalifiserte ingeniører. SSBs beregninger tilsier også at Norge vil mangle 5-6000 ingeniører i 2010.

Staten har det tøffest

Sett ut i fra lønn som virkemiddel, har staten den største utfordringen i ingeniørjakten, da alle oppgjørene foregår sentralt.

4.400 NITO-ingeniører jobber i dag i staten, og forhandlingsleder for NITO Stat i løpet av strategidagene hørt flere fortelle om stillingsutlysninger som ingen søker på. Eller at flere av søkerne er ukvalifiserte for stillingene.

- Det er viktig for arbeidsgiver å kunne bruke lønn som påskjønning etter innsats, og som et virkemiddel for å nå etatens mål, sier Janne Marthe Hatlebakk.

Lærere henger etter

En gruppe som ikke skal ha lokale forhandlinger er 700 NITO-organiserte yrkesfaglige lærerne ved videregående skoler. De vil ha sentrale forhandlinger gjennom Akademikerne.

- Lærerne har hatt en katastrofalt dårlig lønnsutvikling. De har bare hatt halvparten så av den lønnsutviklingen våre medlemmer har hatt i kommunene. Det er gangske dramatisk, de har samme bakgrunn, men er i tillegg pedagoger. Vi kommer til å være tøffe i kravene her, sier forhandlingsleder Tor Simonsen.

NITO leverer kravene til årets lønnsoppgjør rundt påske, men de endelige kravene vil først bli levert hver enkelt virksomhet.