VIL HA KABLER: Her får politisk rådgiver Jarand Felland (t.h) overrakt oppropet for kabler i stedet for fjordspenn fra Gravin-ordfører Jan Ivar Rødland. Han representerer 14 kommuner og en rekke organisasjoner som frykter rasert natur på grunn av linjene Sima-Samnanger, Ørskog-Fardal og Mongstad-Kolsnes. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

Krever kraftkabler

  • arkivnyheter

Står bak oppropet:

  • WWF Norge
  • Norges Naturvernforbund
  • Norges jeger- og fiskerforbund
  • Den norske turistforening
  • Friluftslivets fellesorganisasjon
  • NHO Reiseliv
  • HSH
  • Granvin herad
  • Ulvik kommune
  • Kvam herad
  • Jondal kommune
  • Balestrand kommune
  • Hornindal kommune
  • Volda kommune
  • Ørskog kommune
  • Ørsta kommune
  • Stranda Kommune
  • Stordal kommune
  • Sykkylven kommune
  • Radøy kommune
  • Lindås kommune


– Dette er veldig viktige saker for oss, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.

Delegasjonen som har troppet opp i Olje- og energidepartementet protesterer på kraftlinjene Sima-Samnanger, Ørskog-Fardal og Mongstad-Kolsnes fordi de går ut over naturen. De leverte i dag et opprop som tar til orde for større bruk av kabler.

– En av disse sakene ligger til klagebehandling i departementet, og den andre kommer opp snart, sier Haltbrekken.

NHO Reiseliv er med

De 14 kommunene som har skrevet under på oppropet ønsker mer bruk av kabel for å skåne fjordlandskapene på Vestlandet.

De har fått med seg flere tunge organisasjoner som NHO Reiseliv, HSH, Den norske turistforening (DNT), naturvernforbundet, WWF, Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) og Friluftslivets fellesorganisasjon (Frifo).

– Dette er noen av Norges største reiselivsattraksjoner. Derfor er både NHO Reiseliv og Turistforeningen med på dette, sier Arnodd Håpnes i Samarbeidsrådet for naturvernsaker, som består av DNT, NJFF, naturvernforbundet og WWF.

Ingen kabler planlagt

Bare to av ordførerne som har skrevet under oppropet stilte opp, men de kom med klare oppfordringer til departementet om å avslå kraftlinjene slik de er foreslått.

– Disse inngrepene vil gi større endringer enn istida, sier Granvin-ordfører Jan Ivar Rødland, som frykter hvordan Hardangerfjorden vil se ut med flere fjordspenn på kryss og tvers. Planene fra Statnett inneholder nemlig ingen bruk av kabler på 420 kV-linjene.

– Men vi har et alternativ, nemlig kabler, sier Rødland, og understreker at naturen også er verdt mye, selv om det er vanskelig å tallfeste det i kroner og øre.

– Religiøst syn i NVE

Men hittil har ropene om kabler blitt avvist med at det blir altfor dyrt, og at også kabler gir naturinngrep.

– NVE har et nærmest religiøst syn på at kabling er umulig, sier Lasse Heimdal i Frifo.

Frykter økt forbruk

Han frykter at utbyggingen av nettet og mer produksjon av norsk fornybar energi bare fører til økt kraftforbruk, og ikke til at kraftverk i Europa stenges ned.

– Dette må medføre at kull- eller atomkraftverk stenges ned, eller så gagner det bare krafteierne, sier Heimdal.

Politisk rådgiver Jarand Felland i Olje- og energidepartementet tok imot oppropet torsdag, siden olje- og energiministeren satt i regjeringsforhandlinger om viktige energi- og klimaspørsmål.

– Bør avslå

Dette er teksten i oppropet:

«Olje- og energidepartementet oppfordres til å avslå konsesjonssøknader for kraftlinjeprosjektene Sima-Samnanger, Fardal-Ørskog og Mongstad-Kolsnes, og be NVE om å komme tilbake med alternative løsninger for kabling med ny teknologi.

I verdenssammenheng er norskekysten unik ved at fjell møter hav i et bebodd fjordlandskap. Storslagent natur- og kulturlandskap er høyt verdsatt av både tilreisende og fastboende. Dette verdifulle kystlandskapet trues nå av omfattende planer til Statnett for et nytt sentralnett.

Det er derfor nødvendig at OED vurderer kystlandskapet som så verdifullt at kraftlinjer i form av luftstrekk heretter helt eller delvis må unngås.

Kraftlinjepolitikken må legges om slik at kabling benyttes på sårbare strekninger. OED må kreve at nettutbygger legger frem planer for slik kabling. Nyttige virkemidler i gjennomføringen av en ny kraftlinjepolitikk kan være en ny kostnadsfordeling av sentralnettet og framføring av kabler kombinert med annen samfunnsnyttig infrastruktur.»