KOSTER FLESK: Kommunene vil spare penger på å innføre IP-telefoni. Det er ikke alltid tilfellet, mener Ivar Sorknes hos Telenor. En moderne IP-telefon kan fort beløpe seg til 2 ¿ 3000 kroner. (Bilde: Trond Heggelund)
DEMPER TELENOR: Fredrik Syversten sier at IKT Norge har mange gode eksempler på at kommuner har spart store beløp på IP-telefoni, noe bransjeorganiasjonen anbefaler kommuner og andre bedrifter å ta i bruk. I Buskerud har det offentlige spart betydelige beløp på IP-telefoni. (Bilde: Trond Heggelund)

Krangler om feilslåtte IP-investeringer

  • datatele

I startgropa

  • Telenor jobber med et større kommuneprosjekt, hvor seks kommuner er involvert i et samarbeid.
  • Oepratøren vil ikke ut med hvilke kommuner dette er.
  • Kommunene vil utnytte IP-mulighetene på en bredere basis, det som gjerne går under betegnelsen unified communications.
  • Prosjektet skal være avsluttet til høsten.

Mange av landets 431 kommuner har skaffet seg, eller i ferd med å skaffe seg, IP-telefoni. Investeringene er altfor ofte teknologidrevet og ikke godt nok forankret i det totale organisasjonsbildet.

– Dermed blir gevinsten marginal, mener Ivar Sorknes, leder av kundeutvikling hos Telenor.

– Ingen gevinst

– Telenor har allerede mange norske kommuner på kundelisten for IP-telefoni. De fleste av disse leveransene er kun en flytting av summetonen over på IP – og telefonen blir benyttet på samme måte som før. Da blir det kun et teknologisk skifte uten organisatoriske gevinster, sier Sorknes.

Skeptisk til Telenor

– Konkurranse i telemarkedet er bra, men kommuner og andre offentlige virksomheter bør være mer enn skeptisk når Telenor hevder at det lite å tjene på IP-telefoni. De har sine åpenbare grunner for å påstå dette, sier Fredrik Syvertsen, som er direktør for næringsutvikling i bransjeorganisasjonen IKT Norge.

Syvertsen poengterer at selv om Telenor hevder at de er teknologiledende, så var de veldig sent ute med IP-telefoni. Han mener det ligger i Telenors natur å hale mest mulig penger ut av allerede eksisterende teknologier – altså kobbernettet.

Sjekk det totale prisbildet

– Da de ikke klarte å slå IP-operatørene på å være først, så går i stedet kraftig ned i pris for å beholde de kommunale kundene på eksisterende kobbernett. Det er ikke noe galt i dette i seg selv, men de må ikke hevde at kommunene ikke sparer noe særlig ved å ta i bruk IP-telefoni fra andre operatører, sier Syvertsen.

IKT Norge oppfordrer fortsatt kommuner og andre til å gå for IP-telefoni, men Fredrik Syvertsen sier at de anbefaler bedrifter og kommuner til å sjekke det totale prisbildet før de bytter operatør.

Velger ofte lettversjon

Tinn kommune ligger i startgropen for IP-telefoni og har nylig sendt ut en anbudsforespørsel. De gjør som de fleste andre kommuner; starter med det enkle.

– Vår anbudsforespørsel gjelder sentral maskinvare, programvare og eventuelt IP-telefoner der dagens ISDN-apparater ikke kan gjenbrukes i det nye systemet. Budsjettrammen ligger på 1,3 millioner kroner eksklusive moms, sier Kjell Kålås i Tinn kommune.