BRØNNENERGI: Både nye A-Hus og Postens nye Østlandsterminal som er under oppføring har valgt brønnparker i stedet for å knytte seg til det lokale fjernvarmenettet. Det er det ikke alle som liker. (Bilde: Avantor)
BRØNNENERGI: Både nye A-Hus, som på illustrasjonen, og Postens nye Østlandsterminal som er under oppføring har valgt brønnparker i stedet for å knutte seg til det lokale fjernvarmenettet. Det er det ikke alle som liker. (Bilde: Arkitektkontoret C. S. Møller)

Krangler om biovarme

Stadig flere stor bygg i Norge bruker såkalte energiparker til oppvarming og kjøling.

Slike anlegg består av et stort antall borehull ned i et fjellvolum. Om vinteren sirkulerer kjølemediet fra brønnene og inn i varmepumper, som igjen varmer opp bygningsmassen.

Les også:
Jens satser på varmegjenvinning
La bort kritisk fjernvarmerapport
Energiparker som varmer og kjøler

Om sommeren brukes det kalde fjellvolumet som kuldereservoar til nedkjøling bare ved å sirkulere kjølemediet gjennom varmevekslere. Energibehovet til kjøling kan være like stort som oppvarmingsbehovet og krever tradisjonelt mye elektrisk energi.

Brønnparker har mellom 60 og 70 prosent mindre energibehov enn tradisjonell oppvarming og kjøling.

Dårlige valg

Men ikke alle er like fornøyd med utviklingen. Energien må komme fra biobasert fjernvarme hevdes det. SV-politiker Per-Olav Lauvstad i Lørenskog mener at nye A-Hus og Postens nye Østlandsterminal som er under oppføring, har gjort dårlige valg. De har valgt brønnparker og ikke koblet seg til BioVarme som leverer fjernvarme i området. Lauvstad sitter i styret for Akershus Energi som er en av eierne i BioVarme.

— Som leder av miljøutvalget Agenda 21 i Lørenskog kommune, mener jeg at vi må bidra til å begrense forbruket av elektrisk energi til oppvarmingsformål. Samtidig må vi redusere CO 2-utslippene. Her er fjernvarme et veldig godt alternativ, men uten mer press fra staten kommer vi ikke i mål. Staten bidrar med støtte til fjernvarmeutbyggingen gjennom Enova, samtidig som de store statlige selskapene ikke er med på fellesskapsløsningen som fjernvarme er. Både A-Hus og Posten har sikkert valgt det de mener er mest lønnsomt, men nasjonalt sett er det suboptimalt. Jeg er dessuten sikker på at alternative løsninger til brønnparkene ikke ville blitt mer kostbare, sier Lauvstad.

Lønnsomt for forbrukerne

— Den statlige svenske Energimarknadsinspeksjonens årlige rapporter viser at borehullsbaserte varmepumper er mer lønnsomt for brukerne i over 80 prosent av svenske kommuner sammenliknet med fjernvarme. Da snakker man utelukkende om varmeleveranser. Tar man kjøling med i regnestykket, er knapt noen svenske fjernvarmeleverandører konkurransedyktige, sier prosjektingeniør for energi i NIVA, Helge Skarphagen.

Han mener kjølebehovet i store bygg er så stort at det nesten alltid vil være billigere med en brønnpark enn med kombinasjonen av fjernvarme og isvannanlegg til kjøling. Skarphagen mener man også må se på luftforurensingen fra fjernvarmeanleggene.

Bioenergi forurenser

– Bioenergi er ikke forurensingsfri og det er en spesielt viktig faktor når slike anlegg legges i urbane områder. I rapporten som Eli Arnstad skrev for tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga, og som er grunnlaget for regjeringens satsing på bioenergi, er det ikke et ord om dette. Og så må vi ta inn over oss at selv bioenergi ikke er CO 2-nøytralt. Jordens vegetasjon binder 2,7 ganger mer CO 2 enn atmosfæren og da hjelper det ikke å brenne den opp selv om den vil komme tilbake på noen tiårs sikt, sier Helge Skarphagen.