Studenter. Realfag. Teknologi. Høyere utdanning. Søkertall. Samordna opptak. (Bilde: Colourbox.com)

Krafttak for kunnskap

Blir innhentet

Gjennom fellesprosjektet Kunnskapsdugnaden har LO, NHO og Tekna i samarbeid med sentrale forskningsmiljøer utviklet en kunnskapsplattform for å fornye nærings- og kunnskapspolitikken. Vår konklusjon er at Norge trenger en strategi for verdiskaping i en globalisert økonomi. Her må kunnskapens rolle som drivkraft stå i sentrum. De raskest voksende kunnskapsnasjonene befinner seg nå utenfor Europa og Nord-Amerika, og er i ferd med å innhente det kunnskapsmessige forspranget vi har hatt. For å være attraktiv for kunnskapsindustrien, må vi ha fagarbeidere i verdensklasse, tilstrekkelig med høyt utdannede realister og topp moderne vitenskapelig utstyr for våre forskere. Uten en betydelig opptrapping av kunnskapsinvesteringene, vil Norge komme i en situasjon der vi ikke kan tilby våre bedrifter den kompetansen de trenger.



Revitaliser forskningspolitikken

Vi skal ikke frykte den sterkere internasjonale konkurransen, men innse at vi kan bli bedre i samspill med andre. Vår evne til å dra nytte av andre er avhengig av at vi gjør det som skal til for å henge med. Vi trenger en revitalisering av forskningspolitikken, slik at vi igjen får sammenheng mellom mål og midler. En forutsetning for sterkere forskningsmiljøer er at vi dekker universitetenes utstyrsbehov og innfrir mål om økning av doktorgradsstipendiater. Vi vet at investeringer i forskning og kunnskap har høy avkastning, men vi vet også at mange småbedrifter vil nøle med å sette i gang prosjekter hvor det er høy risiko og lang tidshorisont. I Norge har vi mange små bedrifter. Derfor må staten stimulere til forskning og innovasjon.



Bruk det offentlige

SkatteFunn-evalueringen viser at forskningsinnsatsen i næringslivet kan økes, men at det krever offentlige støtteordninger som er innrettet mot bedriftenes behov. I tillegg bør offentlige virksomheter bruke sin rolle som innkjøper og regulator til å stimulere innovasjon i næringslivet. I følge Statistisk sentralbyrå foretok det offentlige innkjøp for 280 mrd kroner i 2005. Det er ikke etablert en strategi for hvordan offentlige virksomheter kan etterspørre varer og tjenester som omfatter nyskaping, og som kan ha nytte utover den enkeltstående leveransen. Det bør etableres kraftfulle finansieringsmekanismer knyttet til offentlige innkjøp, og regelverket for offentlige anskaffelser må stille krav til investeringer i forskning og utvikling ved større offentlige innkjøp.



Utnytt fortrinn

Norge bør satse der vi har åpenbare kunnskapsmessige og markedsmessige fortrinn, men uten å skjerme enkeltnæringer mot internasjonal konkurranse. Vi bør befeste og videreutvikle sterke posisjoner. Dette gjelder særlig innenfor energibaserte, marine og maritime næringer. Her kan sterkere satsing på forskning og kunnskap gi stor lønnsomhet, samtidig som våre bedrifter og kunnskapsmiljøer kan skape løsninger som vil være nødvendige for å takle vesentlige globale utfordringer. Som energinasjon må Norge satse enda sterkere for å skape teknologiske løsninger som kan gi et bedre globalt miljø.



Full pakke

Vi ser tendenser til endringer i søkningen til høyere utdanning, men det er fortsatt for få søkere til teknologi og naturfag. Vi trenger nå full pakke: Vi må skape holdningsendringer og bygge ut de ordningene vi har i dag som stimulerer unge til å velge realfag. Realfag er viktig for å forstå kultur- og samfunnsutviklingen, og for å skape løsninger som vil forbedre livskvaliteten for mange verden over. Et aktuelt eksempel på dette er arbeidet med å finne fram til effektive og gjennomførbare tiltak mot de store klimautfordringene som verden står overfor. I tillegg må vi skape en sammenheng i utdanningssystemet. Hvis vi ønsker at flere skal motiveres til å studere teknologi og realfag, må vi ha flere høyt kvalifiserte lærere innenfor realfag i skolene. Realfag må prioriteres sterkere i lærerutdanningene, og læreryrket må gjøres mer attraktivt for høyere utdannede innenfor realfagene.



Motivér for samspill

Den nordiske modellen omfatter en rekke ordninger som gir medvirkning fra partene i arbeidslivet, både på arbeidsstedet og i utformingen av nasjonal politikk. Som resultat har vi i sterkere grad enn andre land en kultur i arbeidslivet som motiverer til samspill for å få frem de beste løsningene. Norge skal ikke delta i konkurransen om de laveste lønningene eller de dårligste og billigste arbeidsvilkårene. I stedet skal vi konkurrere om å ha den beste arbeidskraften, ved å utvikle og opprettholde en høykompetent arbeidsstokk. Universelle velferdsordninger bidrar til å redusere den enkeltes risiko ved omstillinger, og gjør at vi har et arbeidsliv som er endringsvillig. Dette gir vekstkraft og høy produktivitet. Høyere endringstakt har en pris, og vi ser at faren for utstøting fra arbeidslivet, selv i gode tider, er høy. Innsatsen for inkludering i arbeidslivet må styrkes. Sterkere globalisering gjør at vi som parter i arbeidslivet må stå på hardere for å skape oppslutning om den måten vi har valgt å samarbeide på.



Statsministerens lederrolle

Regjeringen må oppgradere arbeidet med verdiskaping. Statsministeren må ta ansvaret. De sentrale elementene i kunnskapspolitikken kan ikke baseres på år-til-år-tenking, men må baseres på langsiktig budsjettering og forpliktende planer for forskning, utdanning og innovasjon. Når Norges største arbeidstakerorganisasjon, Norges største arbeidsgiverorganisasjon og Norges viktigste organisasjon for teknologer og realister gjør noe så uvanlig som å gå sammen om et prosjekt som Kunnskapsdugnaden, er det fordi de valg vi nå gjør på dette området vil prege norsk økonomi i tiårene framover. Fra den kommende innovasjonsmeldingen forventer vi mer enn mål og gode ønsker.