(Bilde: NVE)

Kraftprisen bestemmes av mer enn vær

Strømmen som leveres til forbrukerne kan kjøpes inn på flere måter: Kraftprodusenten kan selge strømmen direkte eller via megler til en storforbruker eller en kraftleverandør, eller selge den på kraftbørsen Nord Pool.

På kraftbørsen handles det både i fysiske kontrakter, det vil si den strømmen som skal leveres dagen etter, og i finansielle kontrakter.

De finansielle kontraktene fungerer som sikringskontrakter og har ingenting med fysisk levering av strøm å gjøre. Det vil si at krafthandlerne handler ut fra hva de tror strømprisen vil bli neste vinter og sommer.

Den nærmeste kontrakten er den for strøm som skal leveres i oktober til desember. Siste handelsdag for denne kontrakten er 30. september. Da gjøres kontrakten opp og sluttprisen settes. Underveis har krafthandlerne kjøpt og solgt seg inn i kontrakten flere ganger, med mål om å tjene penger på svingningene, tilsvarende det aksjehandlere gjør.

Kull, gass og CO2

Selv om kontraktene som handles gjerne er for neste sommer eller neste år, er det ofte dagens faktorer som spiller inn på prisen. I det nordiske kraftmarkedet har været tradisjonelt hatt svært mye å si, ettersom mye av kraften er basert på vannkraft. To uker med regn kan dermed få prisen for neste år til å synke. Tilsvarende vil tørre perioder få prisene til å stige.

I tillegg spiller andre faktorer inn:

– Før var vær og vannstanden i magasinene det viktigste, men det har endret seg fordi forbruket i Norge og Sverige er stigende uten at det bygges ny kraftproduksjon. Dermed er vi avhengig av import fra utlandet. Den kommer hovedsakelig fra Tyskland, og derfor blir deres parametrer viktige for vår strømpris, forklarer krafthandler Anders Solberg i Mjøskraft. Prisene på kull, gass og CO 2 er derfor med og styrer også den norske strømprisen.

I hele år har det vært høye kraftpriser i Tyskland, blant annet fordi prisene på kull, gass og CO 2 har vært svært høye det siste halvåret. Dette har ført til høy krafteksport fra Norge. Dermed har også den norske strømprisen ligget over det som har vært normalt, selv om nivået i vannmagasinene er bra.

Forskjellig i Norden

Faktorene i de nordiske landene er også ulike. I Norge kommer så godt som all strømmen fra vannkraft. I Sverige er cirka halvparten vannkraft og resten atomkraft. I Danmark er det vind og kull som gjelder. Cirka 20 prosent av strømmen kommer fra vindkraft og 46 prosent fra kullkraft.

Ulempen med vindkraft er at den fremdeles er ganske uforutsigbar. Enkelte dager blåser det ikke i det hele tatt, mens andre dager blåser det for mye til å lage strøm. Prisene i Danmark kan derfor variere en del fra de norske, selv om det er ett nordisk marked.

Ny strømpris time for time

Det fysiske markedet handler om å sette pris på strømmen som faktisk skal leveres. Innen klokken tolv hver dag skal aktører som ønsker å selge og kjøpe kraft levere inn sine bud til Nord Pool Spot. For eksempel kan et energiverk sende inn et kjøps- og salgsbud til Nord Pool om timen mellom klokken 13 og 14 dagen etter.

Energiverket kan velge om det vil:

  • kjøpe all strømmen fra markedet og dermed spare vann i egne magasiner
  • kjøpe noe strøm fra markedet og selv produsere resten
  • produsere akkurat så mye strøm som tilsvarer kundenes forventede forbruk i denne timen
  • produsere mer strøm enn egne kunder forventes å bruke, og dermed selge strøm til markedet

Hos Nord Pool blir kjøps- og salgsbudene for hver time i det følgende døgn satt sammen til en kurve for etterspørselen og en kurve for tilbud. Systemprisen avleses der de to kurvene møtes. Nord Pool setter en systempris for hver time for kommende døgn, og regner også ut døgnets snittpris. Det er denne prisen forbrukerne som har valgt markedspris med påslag avregnes etter.