PÅ SIDELINJA: It er tradisjonelt blitt satt på sidelinja og bedt om råd sent i byggeprosessen, ifølge Frode Lukassen, business manager for datasentre hos HP Norge. (Bilde: Espen Zachariassen)
HØYT GULV: Når datasenteret krever kjølerom med takhøyde på 2,5 meter under gulvet, må du ta med databehovene i de første byggeplanene. I denne skissen fra HP ledes luft på 20 grader opp i forseglede racks fra «underetasjen». Varmluften ledes ut til en varmeveksler. (Bilde: HP)

Kostbar splittelse av bygg og it

  • IT

– Det er liten forståelse for å se it og bygg i sammenheng. Tradisjonelt har datarom blitt håndtert og forvaltet av de som er ansvarlige for bygningsmassen i bedriftene. It-avdelingen har ofte hatt lite å si når det gjelder design og behov, sier Frode Lukassen, business manager for datasentre hos HP Norge.





Tomt i Oslo

På verdensbasis har konsernet gjennomført en omfattende omorganisering av egen it-drift.

85 datasentre er redusert til seks, som er plassert på tre ulike steder i USA. Det betyr blant annet at det nye hovedkvarteret til HP Norge i Portalbygget på Fornebu står uten egne servere.





Én milliard ble til fem

Konsernet hyret leverandøren EYP til å rydde i serverjungelen. Underveis var man så tilfreds at HP kjøpte EYP.

– Vi investerte én milliard dollar i prosessen, og etter tre år er gevinsten fem milliarder dollar i reduserte kostnader, sier Lukassen.

Færre sentre betyr færre ansatte, men kostnadskutt på energi var også betydelig.

Energieffektivitet i datarom måles i Power Usage Effectiveness (PUE). Dagens datarom har normalt en PUE på 2,5.

Det vi si at anlegget krever 2,5 ganger mer strøm enn det som trengs for å holde det teknisk gående. Resten går i hovedsak med til å kjøle ned it-utstyret.





En ekstra etasje

HPs PUE-mål på 1,25 er blant de mest offensive.

– Dette får vi til med for eksempel å bygge et eget rom med 2,5 meters takhøyde under datasenteret, der luften holdes på 20 grader. Serverne står i forseglede racks, der varmluften ledes ut til en varmeveksler, forklarer løsningsarkitekt Frank Kroon hos HP.

– Her snakker vi om store kutt i energikostnadene, påpeker han.

HP

– Og når du ikke lenger kan nøye deg med 35 centimeter for kabling under gulvet, må du sørge for å legge inn it-behovene tidlig i byggeprosessen, sier Lukassen.





Kurs

Selv har de utarbeidet egne kurs som skal lære it- og byggmennesker å samarbeide om byggeprosjektene.

– I dag ser vi at det blir tatt lite hensyn til it-behovene når bygg planlegges og prosjekteres. It-avdelingene er rett og slett for lite involvert, og det kan bli kostbart i form av unødvendig høye driftsutgifter, mener Lukassen.

– It-utstyret har også blitt kritisk for den daglige driften av enhver virksomhet. Mangler du reserveløsninger på kjøling og strømtilførsel her, kan det fort bli kostbart for mer enn selve it-funksjonene, sier Lukassen.





Dårlig tid

Konkurrenten IBM er veteranen innen datarom og ser tegn til at it og bygg snakker sammen. Den store utfordringen er imidlertid at ting skal gå så fort.

– Forretningsenhetene kommer med krav til løsninger som it-avdelingen skal ha på plass helst i går. Løsningen blir ofte flere servere som trekker for mye strøm, sier markedssjef Anders Nohre-Wallden ved System- og teknologigruppen hos IBM.

Infrastrukturen utformes ikke optimalt for de oppgavene som skal utføres.

– Og det legges ikke gode planer for å ha kontroll med energiforbruket, sier Nohre-Wallden. Nå ser han imidlertid tegn på en utvikling tilbake til sentraliseringen, med mye virtualisering. Virtualisering betyr at én fysisk server splittes i flere enheter.





– Prøver så godt vi kan

Prosjektingeniørene har kompetansen, men det er vanskelig å gi råd til byggherrer som ikke kjenner sitt eget databehov.

– Vi forsøker etter beste evne å komme med råd og beregne energi- og kjølebehovet når en kunde skal bygge nye lokaler, men det handler ofte om anslag basert på antall brukere, sier prosjekt-ingeniør Bjørnulf Norum på ikt og sikkerhet hos Multiconsult.





Mangelfull kunnskap

Selv ved oppføring av store kontorbygg er det lite kunnskap om bedriftenes egne it-behov når planene legges.

– Årsaken er at mange har satt bort driften eller har en samarbeidsavtale med data- eller utstyrsleverandører. Så stort sett er det mange brukere som ikke en gang kjenner effektbehovet i sine egne datarom, sier Norum.

– Dette er klart en ulempe for oss som skal planlegge og komme med råd om utformingen av mindre datarom, sier han.

– Kjenner du begrepet PUE?

– Jada, men det brukes lite i it-sammenheng. Det har ikke kommet inn i vokabularet, ennå.