NVE har gitt Statoil klarsignal for å bygge kraftvarmverk basert på gass på Mongstad. SFT og regjeringen kommer imidlertid til å stille krav om CO2-rensing. Nå kan det vise seg å være gunstig. (Bilde: Anders J. Steensen)

Konvensjonelle gasskraftverk ulønnsomme

  • energi

De to organisasjonene er enige om at CO 2-rensing med dagens høye oljepriser er blitt så lønnsomt at det vil være uansvarlig å bygge gasskraftverk uten rensing.

- I debatten fremstår CO 2-injisering som å stå i veien for realisering av gasskraftverk. Det er å snu virkeligheten på hodet, sier Einar Håndlykken i Zero, til Aftenposten.

Han mener at for gasskraft isolert er det med dagens oljepris umulig å skape lønnsomhet uten CO 2-rensing.

– Fra en pris på ca 30-40 dollar fatet og oppover er gasskraftverk med CO 2 rensing mer lønnsomt enn konvensjonelle gasskraftverk.





Taper milliarder

Håndlykken henviser til informasjon fra konsesjonssøknaden til Statoil på Tjeldbergodden som viser at med de med dagens gasspris trenger en strømpris på omlag 55 øre/kWh for å få lønnsomhet.

I forhold til dagens strømpris kreves subsidier på 1,4 milliarder per år for produksjon av syv TWh årlig.

– For å realisere et slikt prosjekt, må Regjeringen garantere støtte for å gi tilstrekkelig lønnsomhet over hele kraftverkets levetid. Dette tilsvarer 35 milliarder kroner over 25 år. Er virkelig LO og Roar Flåthen for dette, spør Håndlykken.

Han får støtte av Frederic Hauge i Bellona når han hevder at Norge vil tape milliardbeløp på å ikke realisere CO 2-fangst.

– Rensing og tilbakeføring av CO 2 til sokkelen er lønnsomt. Men for å få fortgang i dette, foreslår jeg at staten garanterer kjøp av CO 2 de neste 20 årene til en fast pris fra de første fire-fem gasskraftverkene som bygges, sier Hauge til Aftenposten.









Gevinst

– Poenget er at dette ikke behøver koste veldig mye penger. La oss si at staten garanterer å kjøpe CO 2 for 350 kroner per tonn for de første 1000 megawatt som produseres fra et gasskraftverk, dernest 300 kroner for de neste 1000 megawatt, osv. Da blir det konkurranse blant gasskraftutbyggerne om å komme først på banen, sier Hauge.

Han mener statens kostnader etter å trukket fra det de har måtte betale for kvoter, vil bli ca 700 millioner kroner årlig. Men i følge Hauge er hovedpoenget at den CO 2-mengden staten kjøper, kan de selge til oljeselskapene, som så bruker den til å få opp mer olje og gass fra sokkelen.

– Jeg er overbevist om at staten kan tjene svært gode penger på dette, samtidig som gasskrafteierne får en viss trygghet, sier Hauge.

Han viser til at Petoro, som disponerer statens eierandeler på sokkelen, har regnet ut at i snitt vil CO 2-injisering på sokkelen føre til at man får opp 5 prosent mer fra hver brønn.

– Hva dette er verdt kan man bare tenke seg. Mange hundre milliarder kroner. Dersom ikke Petoro gjennomfører dette, bør noen stilles for retten. Dette er nemlig ikke snakk om subsidiering, men aktivt eierskap som vil gi gigantiske inntekter til landet, sier Hauge.