Asgeir Myhre, Teleplan.
Brannbil, ambulanse lege redningsarbeid øvelse ulykke ambulansepersonell brannmenn leger pasient Bergen Kommune (Bilde: Bergen Kommune)

Kommunikasjon som redder liv

  • fagartikler

Stortingets finanskomité ga før sommerferien sin tilslutning til at det skal bygges et nytt felles digitalt radionett for nødetatene i Norge.

Saken avgjøres når statsbudsjettet for 2005 skal behandles i Stortinget i høst, og det kan se ut som om det går mot en beslutning om nytt digitalt nødnett, etter nærmere ni års offentlig utredning.

Anskaffelse av et nytt nødnett er en tung offentlig investering, og saken har vært gjenstand for omfattende debatt i media. Mange har satt spørsmålstegn ved om det er nødvendig å investere milliarder i enda et mobilnett i Norge, og om ikke nødetatenes behov kan løses billigere ved å benytte dagens GSM-nett og diverse analoge samband.

GSM som alternativ

Nødnettet skal i utgangspunktet brukes til radiosamband for ca. 50.000 tjenestemenn i nødetatene (brann, helse og politi), både i rutinearbeid og ved daglige kriser, store ulykker og katastrofer. Dette stiller særlige krav som GSM i dag ikke tilfredsstiller, som f.eks.:

Sambandet skal være lukket og avlyttingssikkert. Informasjonen som sendes over nettet er ofte tidskritisk, livsviktig og sensitiv for både publikum og tjenestemenn.

Det er strenge krav til sikkerhet og oppetid. For nødetatene er et pålitelig samband et grunnleggende krav, og politiet betrakter radiosambandet som sitt viktigste verneutstyr.

Samtaler skal kunne settes opp på meget kort tid og nettet må ha en rekke funksjoner for avansert gruppekommunikasjon.

GSM vil derfor måtte videreutvikles i betydelig grad for å møte de krav nødetatene stiller.

Videreføring av dagens løsning

Et annet alternativ, som har vært fremme i media, er å videreutvikle de eksisterende radionett i nødetatene for å møte dagens og fremtidens krav. Dagens norske nødnett er i stor grad basert på gammel, analog VHF-teknologi. Mulighetene for avanserte tjenester er begrenset. Dette gjelder spesielt datatrafikk, som vil bli mer og mer viktig for etatene fremover. Eksempler er overføring av persondata, informasjon om stjålne kjøretøy eller farlige kjemikalier, målinger av pasienters hjerterytme, og stillbildeoverføring fra skadested.

Dagens analoge samband er åpne for avlytting. Under Stavanger-ranet i april, avlyttet gjerningsmennene radiosambandet for å skaffe seg kjennskap til politiets rutiner. Dette har fjernet enhver tvil om behovet for avlyttingssikkert samband. Uavhengig av dette har Datatilsynet, med bakgrunn i personvernloven, pålagt nødetatene å innføre avlyttingssikkert samband. Et nytt digitalt nett vil imøtekomme dette pålegget. Vi bør unngå store utgifter til en kortsiktig løsning med kryptering av analoge samband.

Dagens løsning er mangelfull med hensyn til kommunikasjon mellom etatene. Det finnes ikke ett nødnett, men mange uavhengige systemer rundt om i landet. Etablering, drift og vedlikehold av disse er i liten grad samordnet, geografisk eller på tvers av etatene. Dette gir høye driftskostnader og utfordringer med tverretatlig samvirke.

Begrensningene i dagens analoge nettverk gjør disse svært lite egnet til å møte morgendagens krav til samband i og mellom nødetatene. Dette bekreftes også fra leverandørhold. Enkelte leverandører har selv uttalt at de vil nedprioritere videreutvikling av analoge nett, og i stedet fokusere på digital teknologi for "blålysetater" og andre avanserte brukere.

Trenden fra andre land i Europa er klar: Flere og flere tar konsekvensen av begrensningene i gammel teknologi, og bygger ut digitale nødnett. I Vest-Europa er det nå kun Luxemburg og Norge som ikke er i gang med å gjennomføre slik utbygging i et visst omfang.

Med markedet som veiviser

Den offentlige debatten rundt nytt nødnett har i stor grad fokusert på valg av teknologi. En rekke forskjellige teknologistandarder har vært foreslått og drøftet. Det har også kommet mer og mindre godt funderte innspill på hvordan kostnadene kan reduseres. Som en konsekvens av dette, er det gjennomført flere utredninger av teknologivalg. De mest realistiske alternativene i dag er at det bygges et nytt nødnett basert på TETRA, TETRAPOL, eller cdma2000-teknologi, eller at Nødnettet realiseres gjennom en oppgradering og tilpasning av eksisterende GSM-nett.

Justisdepartementets Nødnettprosjekt har forberedt en teknologinøytral anskaffelsesprosess, hvor godt dokumenterte brukerkrav er styrende. Med denne blir det ganske enkelt opp til markedsaktørene å komme opp med sine beste tilbud for å løse behovet. Denne tilnærmingen gir også andre fordeler:

Justisdepartementet og etatene kan fokusere hva systemet skal levere i stedet for hvordan. Ansvaret for design av kostnadsoptimale løsninger flyttes i sin helhet over til markedsaktørene, som uansett har de beste forutsetninger for å vurdere dette.

Teknologinøytralitet bidrar til økt konkurranse, noe som kan redusere prisen.

En teknologinøytral anskaffelse vil gi norsk industri mulighet til å foreslå løsninger som er tilpasset norske forhold. Dette kan være som totalleverandør, eller kanskje mer sannsynlig; som underleverandør til store globale aktører. Eksempler på det kan være krypteringsløsninger og applikasjonsutvikling, områder hvor norsk industri har god kompetanse og lang erfaring.

Den teknologinøytrale anskaffelsesprosessen er også krevende. Den tvinger frem en evalueringsmetodikk som muliggjør en rasjonell avveining mellom funksjonalitet som tilbys og assosierte kostnader. Lite utprøvde teknologier med et stort fremtidig potensial, må evalueres opp mot eldre, etablerte og mer velprøvde teknologier.

Avklaring i høst eller nye år med usikkerhet?

Å investere videre i gammel teknologi for å forbedre ytelse og sikkerhet i dagens analoge nett, er ingen løsning for fremtiden. De valg Nødnettprosjektet har gjort for å sikre effektiv fremdrift mot morgendagens nødnett i Norge, er viktige og riktige. De legger også til rette for en industriell utvikling i Norge.

En bevilgning i Statsbudsjettet for 2005 vil sikre nødetatenes fremtidige effektivitet og trygge forholdene for de som til daglig arbeider der. Det foreligger et godt anskaffelsesgrunnlag. Videre utredningsarbeid er verken nødvendig eller ønskelig.