Roar Smelhus mener byggebransjen står overfor store utfordringer fremover. (Bilde: Kaarbø Eiendom)

KOMMENTAR: INNOVASJON I BYGG

«Vi må lykkes med innovasjon skal vi overleve»

 

Det er ikke noe tvil om at bygg- og anleggsnæringen står overfor store utfordringer fremover. Blant annet handler det om å møte utfordringene som følger med urbanisering, klimautfordringer og høyere forventninger om effektiv ressursbruk.

Et eksempel på en ganske stor endring vi skal forholde oss til, er det nye byrådets forslag om et bilfritt Oslo. Et annet eksempel fra denne ukens Zerokonferanse kom fra byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen: Vi må bygge tettere, høyere, bruke tak og fasader smartere – og tilrettelegge bedre for miljøvennlig transport.

Innovasjon skjer allerede

Slike forventninger må vi som bransje møte, både i Oslo og resten av landet. Næringen blir ofte omtalt som konservativ og lite produktiv – men mitt inntrykk er at de fleste aktørene i bransjen bruker prosjekter til å drive med innovasjon og nyskaping.

I vår bransje handler ikke innovasjon primært om å finne opp nye duppeditter eller produkter, selv om dette er en del av utviklingen. Det er minst like viktig å kombinere kjente og gjerne robuste løsninger på nye og smartere måter.

Hva kjennetegner byggeprosjekter som har lykkes med innovasjon? Hvis vi skjeler til forholdsvis ferske prestisjeprosjekter som Powerhouse, er et av svarene tilsynelatende veldig enkelt: Godt samarbeid - mer spesifikt samarbeid på tvers av fagene i en tidlig fase.

Dette er på mange måter opplagt: Når gode hoder blir utfordret på tvers av de kjente faggrensene, har vi mulighet til å spille hverandre gode og vise tillit. Og når nødvendige faglige bidrag blir spilt inn til riktig tid, slipper vi unødvendige omkamper. Da bidrar aktørene direkte til verdiskaping til beste for prosjektet.

Må bryte gamle mønstre

Så hvorfor gjør vi ikke dette i alle prosjekter? På papiret virker dette veldig lett, men i det virkelige liv opplever vi alle at det er mange barrierer, hele tiden. Det handler om mange forhold, som økonomi, kortsiktighet og fokus på egen vinning.

Og selvsagt kan det være smertefullt å bryte gamle mønstre og bevege seg ut av komfortsonen. Vi må legge bort en del egeninteresser og tenke på det som er best for prosjektet. Vi må anerkjenne hverandres faglige bidrag og være åpne for ideer og innspill.

Tradisjonelle entrepriseformer legger sjelden til grunn en slik form for samarbeid på tvers i verdikjeden. Innovasjon i denne sammenheng kan handle om områder som prosess, verdikjede eller kundeinvolvering.

Vi har i flere prosjekter jobbet med en kvasi-entreprisemodell som kombinerer det beste i en tradisjonell totalentreprise og samspill, og opplever meget gode resultater på de viktigste driverne til beste for prosjektet. Mer av dette ønsker vi på vegne av næringen at vi får til. 

Hvis vi ikke gjør et løft og blir bedre på innovasjon, mister vi konkurransekraft i forhold til utenlandske aktører, vi mister oppdrag, arbeidsplasser og gjennom det trygghet for arbeidsplasser i næringen. Så vi har ikke noe valg.