Effektiviseringstakten i eksisterende bygningsmasse er lav, og skillet mellom investering og drift er fortsatt ikke løst, påpeker bidragsyter Roald Smelhus. (Foto: Alley, Ned)

KOMMENTAR: GRØNNE BYGG

«Vi må få til mer enn kun forbildeprosjekter»

Effektiviseringstakten i eksisterende bygningsmasse er lav, og skillet mellom investering og drift er fortsatt ikke løst – åtte år etter barrierestudien til Bellona og Siemens, skriver bidragsyter Roar Smelhus.

Det viser en undersøkelse blant 16 aktører fra alle ledd i verdikjeden kollega Monika Wojcik og jeg har gjort i regi av et masterprogram ved BI.

En av konklusjonene i Bellona og Siemens-rapporten fra 2007 var at myndighetene må skjerpe krav til energibruk og effektiviseringstiltak. Dette er fortsatt en barriere, ifølge våre respondenter.

Les også: Disse flatpakkede Ikea-husene skal hjelpe flyktninger

Vi trenger rehab-TEK

Dessverre har det blitt stille fra myndighetenes side i forhold til «rehab-TEK-en» forrige regjering varslet. Forslaget til nye energiregler i teknisk forskrift har vært på høring, og her har det kommet frem hvorfor vi trenger en rehab-TEK:

Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom har sagt tydelig fra om det mange av oss frykter: At forslaget til nye energiregler vil bety at mange legger opp til en klattvis rehabilitering, for å unngå at forskriftskravene slår inn.

Skal vi komme noen vei med det grønne skiftet, er det viktig å gjøre noe med eksisterende bygningsmasse. Da trenger vi tydelige signaler fra myndighetene. Får vi tydelige signaler, har markedet vist at det vil respondere i form av forbildeprosjekter.

Status i dag er at vi må få til mer enn kun forbildeprosjekter. Vi ser tendenser til at forbildeprosjekter faktisk kan bli en «sovepute» for de i næringen som ikke ønsker nødvendige endringer velkommen.

Grønne tak:  – Det er på høy tid at arkitektbransjen får øynene opp for «den femte fasade»

EPC et viktig skritt

Bellona og Siemens fastslo også at organisering mellom utbygger og leietaker reduserer investeringsviljen, og mente en modell for gevinstdeling var overmoden. Energisparekontrakter (EPC) er et svar på dette behovet.

Selv om volumet av slike kontrakter ikke er så stort ennå, er det et skritt i riktig retning. Vi ser også på EPC kontrakter som en mulighet for samarbeid mellom byggeier, entreprenør og rådgiver for å få frem det beste resultatet.

Med EPC er det mulig å gjøre beslutninger basert på mer enn synsing.

Aktuelle tiltak blir presentert med energi- og lønnsomhetskalkyler, og byggeier velger tiltak ut fra disse regnestykkene.

Oslo fengsel: Mugg, sopp og veggdyr: – Bygget er en fare for liv og helse

Kommuner ikke nok

Til nå er det særlig kommuner som har valgt EPC-kontrakter. Det sikrer også finansiering ved at garantert energisparing i drift betaler tiltakene i løpet av avtalt garantiperiode. For kommunesektorens del var finansiering en annen viktig barriere Bellona og Siemens påpekte.

Bruken av EPC kontrakter i kommunene og grønne leieavtaler for det private er fortsatt lite utbredt. Og hva med det statlige? Vi ser gjerne at flere ser på løsningene som gode verktøy på de utfordringer som i lang tid har vært etterlyst.

Statistisk sett: Statistisk sett: Dette er huset flest vil bo i