Industriens ringvirkninger gir et mangfold av andre arbeidsplasser rundt industribedriftene og velfungerende lokalsamfunn. Industriens internasjonale konkurranseeksponering gir en konkurransekultur og fremmer holdninger til det å arbeide som virker balanserende i forhold til velferds-Norges noe frastøtende likegyldighet til pengebruk, effektivitetskrav og pengebruk, skriver Lier-Hansen på hjemmesiden til Norsk Industri.
Nødvendig korrektiv
Det er liten tvil om at Norge trenger det korrektiv som industrien i denne sammenheng representerer. Det er liten tvil om at Norge trenger industrien. Både i forhold til verdiskapingen i industrien og i forhold til de holdninger som industrien samlet sett er bærer av.
Industriens evne til kontinuerlig videreutvikling er et barometer på om vi som nasjon greier å ta vare på et stadig økende oljefond – som første land i verdenshistorien – eller om vi sløser rikdommen bort i løpet av en generasjon eller to.
Må bidra mer
Industrien konkurrerer på eksportmarkedene og henter internasjonale impulser hjem til Norge. For å få sluset inn mange nye ansatte i helse og pleie til den eldrebølgen som skyller over oss i årene framover, må alle næringer i Norge bli mer produktive og bidra mer, med færre ansatte.
Dette kravet til effektivitet, gjelder også offentlig sektor. Forskjellen på offentlig sektor og industrien er imidlertid stor, også i så henseende. I alle år har industrien, for å overleve i sine markeder, vært nødt til å ligge i front og ta i bruk det siste innen metodikk og organisering.
Lærer av industrien
Det er mot denne bakgrunn vi må forstå at industrien stiller krav til sine leverandører. Direkte og indirekte er det en kjensgjerning at Industrien også bidrar sterkt til produktiviteten i skjermede næringer. Sykehusene har sett til industrien for å lære mer om flyt og logistikk. Jeg forventer mer av dette i årene framover.
Gårsdagens miljøaktivister gikk i demonstrasjonstog. Dagens miljøbevisste ungdom heier på og jobber gjerne i industrien. For industrien bidrar med ny teknologi som gir energieffektivitet, bidrar til å løse klima- og miljøproblemer og produserer mindre avfall. Konkurranse og kommersialisering presser fram nye løsninger som hjelper miljøet. Her er norsk industri i front.
Gode resultater
Veksten i sysselsettingen de siste 40 årene har vært i tjenesteytende sektor. Men de delene av tjenesteytende sektor som lykkes internasjonalt, er i sektorer hvor industrien er spesielt sterk. For eksempel innen olje og gass. Her har Norge bygget opp en stor leverandørindustri som også lykkes i å vinne oppdrag internasjonalt. Her er rederier og oljeselskaper, og flere tjenesteytende bedrifter er med i de internasjonale markedene. Vi ser at når industrien samhandler med de beste tjenestebedriftene, gir det gode resultater for Norge som nasjon.
Tar Norge i bruk
Industri i Norge handler også om å ”ta hele Norge i bruk”. Det ville vært feil om alle bosatte seg i stor-Oslo. Det er bred politisk enighet om at det er et mål å ha flest mulig arbeidsplasser der folk faktisk ønsker å bo. Industrien bidrar til dette og er representert i samtlige av landets kommuner.
Ett poeng til må nevnes: Folk er takk og pris ulike. Som samfunn vil vi ha flest mulig i jobb, slik at de kan klare seg selv og bidra til storsamfunnet. For å nå dette målet, trenger vi et mangfold av ulike jobber. Industrien bidrar godt til dette mangfoldet.
