KOMMENTAR:
Straks kulden satte inn over Norge i julen oppsto det store problemer med togdriften i Norge. Forsinkelser og driftsstans på togene hopet seg opp og ergret de tusener av passasjerer som daglig bruker dette statseide kollektivsystemet.
Mange løfter
Undertegnede har selv pendlet med NSB på Vestfoldbanen i 16 år og har lang erfaring i å høre på hva ledere i NSB og Jernbaneverket lover, ikke ulikt programvareleveradørenes lovnader.
– Alt skal bli bedre i neste versjon. Denne gangen er er 2012 som gjelder.
Det stemmer bare ikke.
Kleppa nærmest
Tusenvis av passasjerer ble sittende fast i tog som ikke tåler kulda, eller ble stående og fryse på mange av landets ubetjente stasjoner. Millioner gikk tapt i forbindelse med at folk ikke kom på jobb.
– Vi gjør hva vi kan, sier NSB.
– Det blir ikke bedre før vi får nye togsett i 2012, sier NSB-direktør Einar Enger.
– Vi bruker alle de ressursene vi har, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger.
– Dette er en katastrofe, sier samferdselsminister Mangnild Meltveit Kleppa.
Det er Kleppa som er nærmest sannheten, for det går an å komme på fote igjen. Det er kun snakk om vilje fra NSB og JBVs side.
Presise
Under den strenge langvarige kuldeperioden vinteren 1994, hadde vi lavere temperaturer, mer snø, mange flere passasjerer, og togene gikk i rute. Årsaken var de OL på Lillehammer. Da skulle vi vise for all verden at vi kunne. Så vidt jeg husker gikk togene i rute under og etter OL, selv med ekstra avganger på rutenettet.
Siden den gang har forholdene endret seg drastisk. NSB og JBV er splittet, stasjonene er blitt ubemannet. Togmateriellet fornyet, dvs. nye motorvognsett og lokomotiver. Vi har fått flere banestrekninger med dobbeltspor, sågar firedobbelt spor mellom Asker og Sandvika samt at kapasiteten på Nationaltheatret stasjon er fordoblet.
Resultatet er flere forsinkelser, flere kanselleringer og ingen kortere kjøretid.
Uten bemanning
Årsakene kan være mange, men høyst sannsynlig skyldes det manglende forståelse for planlegging og bemanning både av vedlikehold og nødvendig vinterberedskap.
Det er rett og slett ikke folk nok til å gjennomføre de tiltak som er nødvendig for å opprettholde driften slik som planlagt. Uten folk på stasjonene er det ingen tilstede for å rydde sporvekslere, holde oppsyn med signalanlegg eller informere de reisende.
Ikke troverdig
Togframføringen er JBVs ansvar, mens det var NSBs ansvar å bemanne stasjonene. Siden disse ikke lenger hadde ansvaret for den nødvendige infrastrukturen, fjernet NSB folkene uten at de ble erstattet med folk fra JBV.
Ved snøfall og kulde ser vi følgene av dette: Kaos. Derfor står ikke jernbanedirektør Elisabeth Enger til troende når hun sier at de ikke kan gjøre noe med situasjonen.
Heller ikke informasjonsavdelingen i NSB står til troende når de går ut å skylder på gammelt og dårlig materiell tilbake fra 60-tallet. De eldste togsettene som er i drift er fra midten av 1970 tallet, mesteparten av materiellet er fra 1990-tallet eller nyere.
At de ikke klarer å holde dette i gang skyldes dårlig vedlikehold og manglende beredskap hos NSB. Det betyr folk. Dette er og blir NSBs ansvar, og de bør ikke skylde på politikerne for manglende bevilgninger.
Oppfyller ikke forpliktelsene
I dag står NSB og jernbanen for rundt 1,2 prosent av persontrafikken i Norge. Bevilgningene for å holde togene i gang er på nær 38 prosent av samferdselsbudsjettet.
Når politikerne bevilger midler til fornyelse, som kjørevei, nye togsett etc. så baseres det på at det er samfunnsøkonomisk riktig blant annet ved kortere kjøretid. På tross av store investeringer de siste 15 årene er ikke kjøretiden satt ned, snarere økt. Forutsetningen for at investeringene ble godkjent er ikke oppfylt.
Derfor er det ikke rart at samfunnsøkonomene i Finansdepartementet og politikerne ikke finner det opportunt å bevilge det som skal til for å bedre situasjonen. Det er nok av ordførere og lokalpolitikere landet rundt som ønsker at nettopp deres vei skal bygges.
Fraskriver seg ansvaret
Derfor kan ikke konserndirektør for persontog i NSB, Stein Nilsen, kreve mer penger enn det de får fra staten. NSBs ledelse får heller sørge for at de unngår togkaos og ikke frasi seg ansvaret for dette i de neste 30 årene slik Nilsen gjør i dagens medier.
Uttalelsene vitner mer om bortforklaringer enn om hensynet til passasjerene. Nilsen står ikke til troende når han også uttaler at NSB kjører med materiell fra 60 - tallet. Det er ikke tilfellet.
Gått for langt
Både Elisabeth Enger i JBV og Einar Enger i NSB er ansvarlige for kaoset i togtrafikken. Begge institusjoner er underbemannet. Den ene med for lite folk til å opprettholde en brukbar kjørevei, den andre mangler både lokomotivførere, konduktører og vedlikeholdsfolk til å holde togene i gang.
Rasjonaliseringen har gått for langt slik at den nå går ut over de tusener som hver dag reiser med toget.
