Som bransje fyller konsulenter en svært viktig rolle i norsk økonomi, skriver Håkon Haugli. (Foto: Heidi Widerøe)

KOMMENTAR: KONSULENTER

«Det er på tide å stoppe nedsnakkingen av konsulenter»

Behovet for konsulenters kompetanse er økende, skriver bidragsyter Håkon Haugli.

Bedre ressursutnyttelse, gode brukeropplevelser og nødvendig endring. Til tross for at kundene oftest er storfornøyde, er det blitt populært å snakke ned bruk av konsulenter.

"Kompetanse må bygges i eget hus", hevdes det fra mange kanter. I tider med omstilling, der nytenking og spisskompetanse er særlig viktig, står konsulentene paradoksalt nok mest lagelig til for hugg. Senest hørte vi fra Oslo kommune som nå skal "omdisponere midler fra konsulentbruk for at det skal gå direkte til tjenesteyting".

Kompetanse ved behov

Som bransje fyller konsulenter en svært viktig rolle i norsk økonomi.

Konsulenter tilbyr spesialkompetanse ved behov. Selvsagt er det store forskjeller mellom konsulenter, men i kraft av sin brede kontaktflate har de bedre forutsetninger for å holde seg oppdatert om viktige utviklingstrekk og nye muligheter enn små interne fagmiljøer.

Samtidig ligger det i rådgivningens vesen at oppdragene er tidsavgrenset. Dermed vil ikke oppdragsgivere ha behov for å bygge opp egne fagmiljøer for å løse forbigående utfordringer.

I tillegg bringer konsulenter kunnskap og kompetanse fra ulike fagfelt, organisasjoner og markeder inn i nye næringer.

Deres evne til å overføre sin kunnskap fra ett område til et annet gir grobunn for innovative løsninger som ikke spinner naturlig ut fra lukkede interne miljøer. God bruk av eksterne konsulenter har potensial til å gi både bedre og billigere tjenester.

100.000 konsulenter

Konsulentnæringen er en sammensatt næring, men sysselsetter sannsynligvis rundt 100.000 mennesker. Teknologisk rådgivning og IT-rådgivning er den største delen av en næring som også omfatter finansrådgivere, HR-konsulenter, rådgivere på immaterielle rettigheter, markedsanalytikere og rådgivere innen bygg og anlegg.

Dårlige råd kan fort bli svært kostbare, og disse historiene spres fort.

Effekten av gode råd snakkes det imidlertid lite om. Altfor lite. Vellykkede konsulentoppdrag, der man faktisk løser utfordringer i både næringslivet og offentlig forvaltning, blir sjelden til saker i media. Det er synd.

Vi kunne alle hatt godt av å høre mer om ventelister ved sykehusene som forsvinner fordi et innleid designbyrå legger om arbeidsprosessene. Det samme gjelder gründerbedrifter som bruker finansielle konsulenter for å fylle kunnskapsgapet i møte med virkemiddelapparat og investorer, for senere å vokse til nye vekstselskaper. Og ikke minst gjelder det de mange tilfellene der teknologisk rådgivning har bidratt til å erstatte gamle og langsomme systemer med nye og brukervennlige løsninger.

9 av 10 er fornøyde

Konsulentguiden har i mange år, blant annet i samarbeid med Abelia, spurt brukere av konsulenttjenester om deres erfaringer. Deres tall viser at 90 prosent av dem som kjøper lederrådgivning er godt fornøyde. 9 av 10, altså.

Tilfredsheten kan ikke forstås som annet enn at konsulentene leverer. 

Det er ingen tvil om at det er stor forskjell på konsulenter. Enkelte offentlige etater har med rette fått kritikk for sin konsulentbruk. Det finnes eksempler der man er blitt for avhengige av en konsulent. Og det finnes eksempler der man har mistet fremdrift etter avsluttet konsulentoppdrag på grunn av manglende intern kompetanseheving.

Dette handler imidlertid ikke bare om dårlige konsulenter, men også om dårlige bestillere.

På samme måte som ved andre innkjøp utgjør ofte mangel på kompetanse hos bestillere en større risiko enn mangler ved leveransene.

Verdiskaping

Norge er i omstilling, og behovet for konsulenters kompetanse er økende.

Å tro at et samfunn kommer bedre ut ved at alle selv skal kunne alt, er både urealistisk og gir dårlig ressursutnyttelse. Ingen kan kunne alt.

Det er på tide å stoppe nedsnakkingen av konsulenter, og heller diskutere verdiskaping, nytte og forutsetninger for et godt samspill.