Klynger seg sammen

Staten og de private aktørene i petroleumsindustrien vil gå sammen i en klynge for å sikre fremtiden. Et målrettet samarbeid rundt teknologi og kompetanseutvikling skal sikre Norge enorme merverdier.

I et lanseringsmøte på Institutt for energiteknikk (IFE) ble planene for samarbeidet, som er kalt OG21, nylig lagt frem. Olje- og energidepartementet har tatt initiativ til utarbeidelsen av den nasjonale teknologistrategien for verdiskaping og økt konkurransekraft i olje- og gassnæringen. Navnet OG21 indikerer at det dreier seg om olje og gass i det 21. århundre.

Satser feil

– Selv om vi kan vise til masse gode resultater fra forskning og utvikling, har ikke de ulike aktørene i olje- og gassektoren samarbeidet godt nok om teknologiutvikling og kompetanseoppbygging, sier ekspedisjonssjef Gunnar Gjerde i Olje- og energidepartementet.

Gjerde mener store, positive verdier kan utløses hvis alle aktørene i olje- og gassektoren trekker i samme retning for å bygge opp den teknologien og kompetansen.

– Vi har dessverre en tendens i Norge til å satse pengene våre på næringer vi ikke kan noe om, sier Morten Loktu, den nyvalgte formannen i OG21 og konserndirektør for teknologi i Statoil.

– Norge har en rekke sterke næringsklynger, med enorme inntektspotensialer og vi må ikke glemme at det er de vi lever av i dag.

Synergi

OG21 er organisert etter beste klyngemodell. Ifølge Gjerde har det vært for mye intern konkurranse i oljeselskapene og i leverandørindustrien. De har konsentrert seg for lite om den utviklingen alle aktørene kan enes om.

– I et klyngesamarbeid er det meningen at alle parter med økonomisk interesse i sektoren skal gå sammen om å utvikle det potensielle verdiskapingspotensialet.

Strateginotatet peker på at det er store muligheter til et bredt samarbeid rundt teknologi- og kunnskapsutvikling på et tidlig tidspunkt. Konkurransen kan komme senere basert på resultatene som skapes.

Loktu peker på at de ulike bedriftene i petroleumsindustrien har en rekke ulike motiver og mål, og at det kan utløse store synergieffekter hvis det ble mer samarbeid på teknologi og kunnskapssiden.

Ett eksempel på at klyngetankegangen ikke har virket, er ifølge Loktu at universitetene og høyskolene, som industrien er avhengig av, er blitt tappet for ressurser.

Offentlige midler

Det hjelper ikke med gode forsetter hvis det ikke satses penger. OG21 ønsker at myndighetene satser 500 friske millioner kroner årlig på dette initiativet, og at denne bevilgningen fortsetter uten kutt over en lang årrekke. Erfaringen, fra blant annet Demo 2000, viser at en slik offentlig bevilgning utløser en aktivitet på rundt 2 milliarder kroner.

Tradisjonelt har norske myndigheter vært tilbakeholdne med å bruke penger til forskning og utvikling i denne sektoren. Spesielt Finansdepartementet har ment at de økonomisk sterke oljeselskapene og leverandørene burde betale for sin egen utvikling.

Sintefs administrerende direktør Roar Arntzen, som har ledet styringsgruppen bak OG21-strategiplanen, viser til den ulikheten det er i statens forhold til landbruk og til olje- og gassnæringen. På tross av at den første er en stor utgiftspost og den siste en enorm inntektskilde, får landbruket fire, fem ganger mer til forskning og utvikling.

Småpenger?

Staten er den enkeltaktør som har mest å vinne på et vellykket samarbeid.

– Et årlig beløp på 500 millioner kroner fra det offentlige er småpenger i forhold til økningen i bruttoverdi på 1100 milliarder kroner som denne innsatsøkningen kan resulterer i, påpeker Gjerde. I tillegg kommer det eksportpotensial som dette vil gi til norske kompetansebedrifter.

OG21 viser til at olje- og gassforskning er svært god butikk for Norge. Erfaringen viser at slik aktivitet betaler seg både i penger og i kunnskap. Som eksempel vises det til flerfaseforskningen som er utført ved Sintef og IFE. Den har kostet rundt 500 millioner, men har resultert i en innsparing på Troll i størrelsesorden 30 milliarder kroner.

– Det viktigste arbeidet som står foran oss, er å bli enige om de viktigste utfordringene og kommunisere det store verdiskapningspotensialet. Det er et arbeid vi må prioritere før vi går til myndighetene for å be om mer penger, sier Loktu.