Kloke med Floke

Langt nede i et kjellerrom på elektroavdelingen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) står fem studenter bøyd over en plate elektronikkspaghetti på seks hjul.

De kaller den autonome roboten Floke, inspirert av hvordan den så ut etter en del hektisk jobbing. Studentene kommer fra ulike fagretninger, og foranledningen til felles innsats for Floke er faget Eksperter i team .

Studentene er organisert gruppevis i 34 landsbyer med ulike tema. Robotentusiastene hører til Kreative løsninger med innebygd styringsdatateknikk.

Ukjent galakse

– Jeg ønsket denne oppgava fordi jeg hadde lyst til å bygge noe, sier elektronikkstudent Alf Egil Edvardsen entusiastisk.

Gruppa lager en doning som kan forsvare NTNUs ære ved en robotkonkurranse i Frankrike. De overtok en fullt kjørbar robot fra ei gruppe studenter som konkurrerte i fjor. Den er bygd i aluminium, har seks hjul og to elektriske motorer. I år skal robotene erobre en hittil ukjent galakse med seks planeter og en stjerne. En planet er erobret når roboten har plassert et flagg på den.

– Vi modifiserer roboten slik at vi kan plassere ut flagg. I tillegg skal vi bruke ultralyd for posisjonering, opplyser Edvardsen. Ultralydsystemet utvikles av ei annen gruppe.

Nyttig

Floke skal være fullstendig autonom. Det betyr at den må klare seg på egen hånd når den halvannet minutts lange konkurransen starter. To og to roboter konkurrerer mot hverandre. Foruten elektronikk er data, kybernetikk og telematikk representert i gruppa.

– Vi får brukt det vi kan, og vi lærer litt og kan dra nytte av hverandre, mener datastudent Lars Christian Jensen. I grupper hvor alle har lik bakgrunn, er det mye enklere å sluntre unna, poengterer han: – Her må alle gjøre litt av de tingene de liker.

Hver onsdag har vært landsbydag, og prosjektfaget er normert til 12 timers innsats hver uke. Verken Edvardsen eller Jensen tør anslå hvor mye tid de faktisk har brukt – og mer blir det garantert fram mot konkurransen i slutten av mai.

Enighet

Landsbyene og gruppene har valgt forskjellige måter å organisere prosjektfaget på.

– Hele landsbyen vår måtte jobbe sammen for å løse oppgave. Å bli enige har vært en av de store utfordringene, sier bioteknologistudent Carina Stjernholm. Hun har vært med i landsbyen Bedre pasientjournaler i primærhelsetjenesten, hvor alle 19 studentene hadde den samme oppgaven.

Hensikten med oppgaven var å skaffe til veie et godt grunnlag for å videreutvikle systemer for elektroniske pasientjournaler, og studentene har gjennomført en kvalitativ og en kvantitativ spørreundersøkelse blant primærleger.

– Vi var ikke eksperter på noe av det vi skulle jobbe med, men det er viktig å lære å få tak i informasjon og å samarbeide, understreker Stjernholm.

Engasjerte

– Vi har besøkt de ulike landsbyene og hatt nærkontakt med studentassistenter, studenter og faglærere. Engasjementet for faget er voksende, mener

Margrete Fuglem i prosjektlederteamet for Eksperter i team.

Hun regner med at faget må gjennomføres tre til fire ganger før opplegget er ferdig. Likevel har første gjennomføring i stor skala gått bra. Frist for innlevering av rapport og presentasjon var i forrige uke.

– Det er et viktig mål at studentene skal være bevisste på hvordan tverrfaglige team jobber, og utvikle teamet til å bli godt. Jeg tror det har gått inn hos de fleste at prosessen er viktig, sier Fuglem.