Krever tydelighet: Myndighetene må skape en tydeligere politikk som viser at investeringer i ny fornybar kraft vil lønne seg og samtidig redusere CO2-utslippene, mener styreleder i Eidsiva, Alexandra Bech Gjørv. (Bilde: Øyvind Lie)

KLIMAGASSUTSLIPP

– Klimapolitikerne må lære av 22. juli

Må sikre at elsertifikatene gir reduserte CO2-utslipp, mener Alexandra Bech Gjørv.

ELSERTIFIKATER

  • Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av fornybar kraft i tillegg til kraftprisen får en inntekt fra salg av elsertifikater.
  • Strømkundene må til slutt betale for elsertifikatene­, men den kraftkrevende industrien og enkelte andre grupper slipper.
  • Markedet skal gi 26,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2020.

BUDAPEST: Det er ikke gitt at de grønne sertifikatene vil redusere CO2-utslippene. Det forutsetter nemlig at kraften kan erstatte fossil energi gjennom for eksempel elektrifisering av petroleumsnæringen og samferdselssektoren eller gjennom bygging flere kraftkabler til utlandet.

Vi har en situasjon hvor vi ikke er garantert noen klimaeffekt av fornybarutbyggingen. Spørsmålet er om det kommer ny etterspørsel etter den fornybare kraften som bygges ut. Dette dilemmaet må vi ta tak i, sa Alexandra Bech Gjørv på Energi Norges vinterkonferanse som i år holdes i Budapest.

Gjørv er mest kjent for å ha ledet 22. juli-kommisjonen, men hun er også styreleder i Eidsiva Energi.

Les også: Sparte 20 prosent strøm med lavere spenning

Etterlyser tydeligere politikk

Hun viste til at elsertifikatmarkedet vil gi Norge et politisk skapt kraftoverskudd. Siden det er begrenset med eksportkapasitet ut av landet, vil det føre til lavere kraftpriser.

Det vil være bra for den kraftkrevende industrien. Verre blir det for staten og de kommunene og fylkeskommunene som eier kraftverk som allerede er bygget ut. Disse kraftverkene får nemlig lavere total pris for kraften enn før, siden de ikke får elsertifikater på toppen av strømprisen, slik ny fornybar kraftproduksjon får.

Samtidig er det nå stor usikkerhet i kraftbransjen om hvordan kraftprisen og elsertifikatprisen vil utvikle seg. Disse to prisene avgjør til sammen lønnsomheten ved nye fornybarinvesteringer, men de er nå så lave av vindkraftinvestorene i Norge sitter på gjerdet.

Fornybarnæringen sitter og grubler over de politiske forventningene som er skapt. Det er viktig at man skaper en tydeligere politikk som viser at investeringene som gjøres også gir en klimagevinst og at det skapes en vekst i kraftetterspørselen som kan styrke kraftselskapenes investeringsvilje, sa Gjørv.

Les også: Her er vindkraft nå billigere enn kull

22. juli

Men denne politikken utformes ikke av ett enkelt departement.

– Kabelspørsmålet ligger hos Olje- og energidepartementet, løsninger innenfor industrien ligger i Nærings- og handelsdepartementet og i ulike departementer. Problemet er at det er ingen som kan samle dette. Det er veldig lett å sitte i hvert departement og si at her må noe gjøres, men at det er for krevende for vår sektor og at regnestykket ikke går opp hos oss, sa Gjørv.

For å gå tilbake til 22. juli-vokabularet: Alle ser jo en klimarisiko, men hvem skal løse den?  Vi har en miljøvernminister som har ansvar men ikke ressurser og eierskap til risikoen, og vi har en finansminister som har ressurser men ikke eierskap til risikoen. Dette dilemmaet er betydelig, og det er viktig at politikerne tar tak i det. Derfor ønsker jeg den forvaltningspolitiske diskusjonen som kom opp etter 22. juli veldig velkommen på områdene beredskap, klima og forskning, sa Gjørv.

Les også: Han er landets første boligeier som leverer strøm til nettet

Avviser kritikken

Statssekretær Ane Hansdatter Kismul (Sp) OED avviser kritikken fra Gjørv.

Det er alltid utfordrende å få en helhetlig politikk når vi jobber med store saker som angår flere samfunnssektorer samtidig. Men nettopp innen klimapolitikken mener jeg at denne regjeringen har jobbet tett og godt sammen.

– Det er sammenheng mellom de tiltakene som blir satt i gang både for å øke produksjonen av fornybar energi og politikken som legger til rette for å bruke energien for å få klimaeffekt. Det presenterte vi i regjeringens klimamelding, som var et grundig arbeid som ble gjort på alle samfunnssektorene, sier Kismul til Teknisk Ukeblad.

Er det et problem at vi har en miljøvernminister som har ansvar men ikke ressurser, og en finansminister som har ressurser men ikke ansvar?

– Ja, men det gjelder i absolutt alle sektorer. Det er for eksempel ikke Finansdepartementet som eier ansvaret i helsepolitikken, det er slik staten er skrudd sammen. Utfordringen blir at vi på tvers av sektorene klarer å skru på plass så gode løsninger at vi sammen med Finansdepartementet finner at det er der vi skal bruke våre felles ressurser, og akkurat det har vi fått til i energi- og klimapolitikken, sier statssekretæren.

Les også:

Her tjener mafiaen på grønne sertifikater

– Elsertifikatene gir høyere strømregning

Norden vil flyte over av kraft