ISEN MINSKER: Isen i Arktis minsker drastisk hvert år. Det internasjonale polaråret kan gi oss svar på spørsmål rundt de globale klimaendringene.

Klimaforskere: Myndighetene må ta ansvar for klimakutt

  • Klima

I natt vedtok forskerne i FNs klimapanel et 1500 siders dokument som sier hvordan verden kan redusere klimautslippene, hvor mye det koster og hvem som bør ta regningen.

Representanter fra hundre land deltok på møtet i Bangkok og har gått igjennom avsnitt for avsnitt og ord for ord, for å bli enige i ordlyden.

Koster minimalt

Forskerne er enige i at å begrense den globale oppvarmingen til 2-2,4 grader Celsius vil kreve en stabilisering av klimagasser i atmosfæren på 445-490 ppm CO 2-ekvivalenter.

Å redusere utslippene så mye som trengs for å nå dette målet vil redusere det globale bruttoproduktet med mindre enn tre prosent i 2030.

Det betyr en reduksjon i årlig økonomisk vekst på mindre enn 0,12 prosent i året.

Et av de sentrale budskapene fra forskerne er at reduksjon av klimagasser ikke kommer av seg selv, det er myndighetene, og ikke privatpersoner og selskaper, som først og fremst må ta ansvar for tiltakene.

Gulrot og pisk

- Det er nødvendig at myndighetene iverksetter tiltak. Vi må sette en pris på karbonutslipp, men vi må også bruke reguleringer, pålegg og tilskuddsordinger, rett og slett et bredt spekter av tiltak som kan fungere som pisk og gulerot, sa SFT-direktør Ellen Hambro, før hun overrakte rapporten til miljøvernministeren på en pressekonferanse i formiddag.

Glad minister

- Jeg er glad for at rapporten entydig viser at det er helt nødvendig å gjennomføre tiltak, at industrilandene står for en stor del av utslippene, at vi er nødt til å få til utslippsreduksjoner og at vi nå har fått en bekreftelse på at det er mulig å redusere klimavirkningene, sa miljøvernminister Helen Bjørnøy på pressekonferansen.

Utslipp kan nær dobles

Dersom det ikke blir satt i gang nye utslippsreduserende tiltak, risikerer verden å stå overfor en global utslippsøkning på mellom 25-90 prosent fra 2000 til 2030.

Fra 1970 til 2004 har globale utslipp av klimagasser økt med 70 prosent. Utslippene har økt i alle sektorer.

Skal oppvarmingen stabiliserers på to grader må utslippene reduseres med 50-85 innen 2050.

Stort potensial

Sju ulike sektorer har stort potensiale for utslippskutt og kostnadene ved å redusere utslippene av klimagasser:

  • Energiforsyning, industri og bygninger har stort potensial utslippskutt. Mange tiltak krever kostbare investeringer, men enkelte tiltak kan på lang sikt lønne seg økonomisk.
  • Transportsektoren har også svært stort potensial for å redusere utslippene. Men utslippskutt i denne sektoren, der veksten i utslippene allerede er stor, har imidlertid mange barrierer.
  • Omstilling i jordbruk og skogbruk kan bidra til både å redusere utslippene betydelig og til å binde mer CO2 til jord og skog.
  • Avfallssektoren bidrar med en liten andel av de totale utslippene, men tiltak i denne sektoren vil kunne bidra positivt til bærekraftig utvikling, spesielt siden kostnadene vil være lave.

Det største potensialet for kutt med en lavere kostnad enn 20 dollar per tonn CO 2 er i bygningssektoren.

Ved å utnytte mulighetene for energieffektivisering i nye og eksisterende bygninger, vil vi unngå 30 prosent av de forventede utslippene innen 2030, og samtidig oppnå netto økonomisk gevinst, mener forskerne.

Innspurt i regjeringen

Noen utslippskutt vil kreve større investeringer. I energisektoren ser klimapanelet for seg investeringer i størrelsesorden 20.000 milliarder dollar fram til 2030. Investeringene bør først og fremst gjøres i ny infrastruktur i utviklingsland, og i oppgradert infrastruktur i industriland. Dette vil gi viktige og langvarige utslippskutt.

Regjeringen er i disse dager i innspurten med stortingsmeldingen om sektorvise klimahandlingsplaner, men statsråden ville ikke gå inn på hvilke tiltak som er aktuelle for Norge, eller hvor mye vi skal kutte innenlands eller i utlandet.

- Den nye delrapporten viser at det er mulig å gjøre utslippskutt og at kostnadene er overkommelige. Rapporten vil ha stor betydning i sluttinspurten med stortingsmeldingen, sier Bjørnøy.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.