Skyene blir flere og soloppganger og solnedgenger mer spektakulære med økt svovelinnhold i atmosfæren. Men kan det redde klimaet?

Klimaet på svovelkur

  • Miljø

Det er forskeren og nobelprisvinneren Paul Crutzen ved Max Planck Institute i Tyskland som publiserer en artikkel i augustnummeret av det vitenskapelige tidsskriftet Climatic Change, der ideen lanseres.

Forslaget støtter seg også på en nylig publisert studie i et annet velrenommert vitenskapelig magasin; Science.

Vulkanutbrudd

Liknende forslag har vært lagt fram siden syttitallet, men ikke like vitenskapelig begrunnet som nå. Ideen stammer fra studier av atmosfæren etter store vulkanutbrudd.

Etter utbruddet på Mount Pinatubo på Hawaii i 1991, som slapp ut enorme mengder svovelpartikler i atmosfæren, sank temperaturen på Jorda en halv grad året etter.

Årsaken er at svovelpartiklene danner svoveldioksid i atmosfæren. Dette fører til mer skydannelse, som igjen hindrer en del av solinntrengningen. Dermed faller temperaturen.

Svært dyrt

Crutzens ide er å sende opp ballonger med svovelpartikler i atmosfæren. Han tror det kan koste 180–360 milliarder kroner årlig å gjennomføre, men sammenliknet med de skremmende scenariene ved en løpsk drivhuseffekt kan dette godt være en kostnad det er vel verdt å ta.

I tillegg til å senke temperaturen, vil vi få færre dager med blå himmel. Himmelen kommer dessuten til å bli litt mer lyseblå. Soloppganger og solnedganger blir derimot mer fargerike.

Skepsis

Administrerende direktør Pål Prestrud ved Senter for klimaforskning (Cicero) i Oslo mener Crutzens ide er spenstig, men neppe gjennomførbar.

– At svovelpartikler har en avkjølende effekt, er vel kjent. Miljøeffektene ved å slippe ut så store mengder svovel er derimot lite kjent. Vi har faktisk lykkes med en internasjonal reduksjon av svovelutslipp til atmosfæren med 50 prosent de seneste årene.

Prestrud peker også på at svovelpartikler ikke sprer seg like godt i atmosfæren som partikler som bidrar til drivhuseffekten. – Det blir fort en del lokale eller regionale virkninger, men vi vet ikke hva de globale virkningene kan være.

Cicero-sjefen peker dessuten på de store kostnadene forbundet med et slikt tiltak. – Jeg vil tro at man kan foreta fornuftigere klimaforbedrende tiltak for en mindre sum enn det som skisseres her, påpeker han.