Seksjonen forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU og UiO.
Her, i Nordsjøen, vil SINTEFs klimadirektør at det opprettes et felleseuropeisk CO2-lager. (Bilde: Peder Qvale)

CO2-LAGRING

Klimadirektør vil ha felles CO2-lager i Nordsjøen

– Verden klarer ikke togradersmålet uten karbonfangst og -lagring, sier SINTEFs klimadirektør.

  • Forskning

SINTEFs klimadirektør, Nils A. Røkke, etterlyser en mer offensiv politikk fra statens side. Han ønsker blant annet et norsk initiativ til et stort, felleseuropeisk CO2-lager i Nordsjøen.

– Staten kan ikke sitte passiv og vente på industrien. Norge har svært gode muligheter til å satse offensivt på CO2-handtering. Vi har kompetanse og næringsaktører, og vi har verdens beste geologiske ”CO2-svamp” i Nordsjøen. Om Norge ikke tar grep risikerer vi å forspille muligheter til næringsutvikling. Og enda viktigere, vi klarer oss ikke uten karbonfangst og –lagring, dersom vi skal unngå en global oppvarming på langt mer enn to grader, sier SINTEFs klimadirektør.

Les også: Hva bør Norge gjøre for å minske CO2-utslipp?

Politisk tenkepause

Den norske regjeringen tok imidlertid tenkepause etter skrinleggingen av fullskalarensing på Mongstad høsten 2013. En konkurranse om å få utredet CO2-håndtering ved andre store punktutslipp enn Mongstad ble avlyst. Den nye regjeringen ville først utarbeide en ny CCS-strategi.

Strategien ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2015, men inneholdt stort sett videreføring av eksisterende tiltak. Regjeringen gjentok målsettingen fra klimaforliket om et fullskala anlegg for CO2-håndtering innen 2020, og åpnet samtidig for å bidra økonomisk til et anlegg i et EU-land.

Det mest aktuelle er ROAD-prosjektet ved et kullkraftverk i Rotterdam. Det skal etter planen være i drift fra 2017.

Etablering av et stort CO2-lager i Nordsjøen kommer langt nede på lista, iallfall foreløpig. Regjeringen vil vente med investeringer i CO2-lagre, siden det er så få CCS-prosjekt under etablering i Europa, heter det i strateginotatet.

Les også: Nye Tesla-batterier skal lagre solenergi

Klarer oss ikke uten

–  Grunnen til at vi er så opptatt av CCS, er at vi ikke ser hvordan vi skal klare oss uten, om vi skal unngå at klimaet løper løpsk, sier Røkke.

Nå håper han på en offensiv og langsiktig CCS-strategi, når neste statsbudsjett legges fram i oktober.

–  Vi ser en kraftig og gledelig økning i produksjonen av fornybar kraft på verdensbasis. Men fortsatt er 80 prosent av primærenergien i verden fossil. Det vil ta tid å erstatte denne energien med fornybare energikilder. I noen sektorer, som sement og stål, kommer CO2 som uunngåelige prosessutslipp. Der er CCS eneste løsning, legger han til.

Les også: Ultralyd er en norsk spesialitet. Slik fungerer det egentlig

Fjerne CO2

Også FNs klimapanel konkluderer med at storstilt bruk av CCS er nødvendig for å få tilstrekkelige utslippskutt fram til 2050 og 2100.

I de fleste scenariene klimapanelet vurderte i sin siste hovedrapport (2014) vil det også være nødvendig med teknologier som kan fjerne CO2 fra atmosfæren. Det kan gjøres med omfattende skogplanting, eller med bioenergi kombinert med karbonfangst- og lagring. Et bio-kraftverk med CCS vil fange og lagre CO2 som er bundet i råstoffet, og dermed trekke det ut av kretsløpet.

Her hjemme spiller NTNU og SINTEF  en ledende rolle i CCS-forskningen, også på europeisk plan. Flere nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer ledes fra Gløshaugen. NTNU har også fått ansvar for å bygge opp ECCSEL, en felleseuropeisk infrastruktur for forskning på karbonfangst og –lagring.

Les også: Japanerne skriker etter ren energi - nå vil de hente den fra Finnmark

Få med deg «Nordic EV Summit 2017» den 7. februar 2017.