Fjon-M ble bygget ved Solund Verft i 2002. Den er bygget etter samme prinsipp som er benyttet på flerer ferger i Sverige. To Sabb Iveco dieselaggregat driver pumper og leverer strøm til elektro-hydrauliske vinsjer.

Nullutslippsferger

Konsulent: Kabelferger gir nullutslipp til en brøkdel av prisen på batteriferger

- Ikke aktuelt nå, sier Vegvesenet.

Fergestrekninger på opp mot 2-4 kilometer som krysser rett over dype fjorder er godt egnet for kabeldrift.

En kabelferge kan bygges mye lettere og enklere og vil dermed kreve mye mindre energi.

En eller to elektromotorer på land, forsynt med norsk vannkraft, vil sikre prikken over i-en den grønne nullutslippsprofilen.

Velprøvd

Kabelferger er ingen ny idé, og fortsatt vurdert som aktuell teknologi. To strekninger på ca. 750 meters lengde betjenes med kabelferger i Sogn og Fjordane og Hordaland.

Colin Tattersall var ansatt i Statens vegvesen da han jobbet med kabelfergen til Hisarøyna. Nå driver han eget firma og er en varm tilhenger av kabelferger.
Colin Tattersall var ansatt i Statens vegvesen da han jobbet med kabelfergen til Hisarøyna. Nå driver han eget firma og er en varm tilhenger av kabelferger.

I 2013 ble Hisarøyna i Gulen kommune forbundet med fastlandet via en kabelferge. Også Masfjord-Duesund i Hordaland betjenes med kabelferge.

Statens vegvesen har allerede tildelt Fjord 1 kontrakt på en nullutslippsferge og lavutslippsferge for Anda-Lote-sambandet fra 2018-2027. Kabelferge var aldri ett av alternativene.

Anda-Lote

– Strekningen Anda-Lote på E39 hadde vært perfekt for kabelferge, sier Colin Tattersall.

Han jobbet tidligere i Statens vegvesen, blant annet med Hisnarøy-forbindelsen, og mener kabelferger svarer på politikernes krav om nullutslippsferger enda bedre enn batteriferger.

– Fergene kan bygges enklere, med mindre materialer, uten store tunge komponenter som motorer, drivstofftanker eller batteribanker. Dermed ligger den høyere i vannet og fortrenger mindre vann under kryssing. Det betyr redusert behov for energi, sier Tattersall til Teknisk Ukeblad.

Skiheis

En kabelferge med størrelse og vekt som de to eksisterende, kan drives med ca. 1 MW effekt.

Det er i samme størrelsesorden som en skiheis. For lengre avstand og større fartøy, vil effektbehovet være større.

For kryssing av litt lengre strekninger, kan to ferger benyttes, koblet på en kabelsløyfe og kjøres i pendel.

Strekningen Mjånes-Hisarøy betjenes av KF "Hisarøy", som har en batteripakke om bord. Dette er dermed den første helelektriske bil- og passasjerfergen. Batteripakken er levert av det kanadiske firmaet Electrovaya/ Miljøbil Grenland AS og gir kraft til el-hydrauliske vinsjer som driver fergen. Den er 35 meter lang, 8,6 meter bred og har plass til seks biler og 49 passasjerer.
Strekningen Mjånes-Hisarøy betjenes av KF "Hisarøy", som har en batteripakke om bord. Dette er dermed den første helelektriske bil- og passasjerfergen. Batteripakken er levert av det kanadiske firmaet Electrovaya/ Miljøbil Grenland AS og gir kraft til el-hydrauliske vinsjer som driver fergen. Den er 35 meter lang, 8,6 meter bred og har plass til seks biler og 49 passasjerer.

For kortere strekninger vil én ferge være nok.

Ikke aktuelt nå

Statens vegvesen opplyser at kabelferger ikke blir vurdert for noen av sambandene som nå skal ut på anbud.

– Det er bare tre år siden vi sist åpnet et kabelfergesamband. Slike ferger kan være et alternativ på noen strekninger, men vi jobber ikke med noen slike prosjekter nå. Fordelen med kabelferger er energieffektiviteten, sier fagkoordinator for ferger i Statens vegvesen Region vest, Anders Sæternes til Teknisk Ukeblad.

Kabel i dypet

Tattersall mener at en kabelferge ikke vil hindre annen skipsfart. Kabelens tyngde vil gjøre at den ligger såpass dypt i sjøen at den ikke vil hindre passerende skip.

– Da må de i så fall gå helt tett opp i baugen eller akterenden. Sikkerhetsavstanden vil ikke bli større enn om det var en helt vanlig ferge, sier Tattersall.

Han viser til de to strekningene på 750 meter. Der ligger kabelen ca. 60 meter under overflaten midtfjords.

– Spenndybderatio er cirka 12.  Det er ganske stramt når du ser på lengdeprofil. Over lengre avstander, vil kabelen legge seg enda dypere på grunn av dens egenvekt. For en kryssing på to kilometer, vil kabeldybden bli på 160-180 meter, sier Tattersall.

Kabelen vil ligge høyest i vannet foran fergen på grunn av dragspennet, mens den synker dypere akter.

Slitasje

Nær land der kabelen kan slites mot steiner, fjell og ujevn bunn, kan kabelen beskyttes mot skader ved å bruke stålrør eller ruller.

Det er gjort på Masfjord-Duesund. I den ene enden er det litt grunt, men der er stålrør brukt for å redusere slitasje.

Vind og strøm vil ha lite å si for retning og stabilitet. Skroget bør antakelig ikke være altfor lett, og stål kan dermed være mer aktuelt enn aluminium, GRP eller karbon.

Kabel vs. bro

Tattersall er sikker på at kabelferger kan være en god løsning på mange av strekningene som vurderes for bru.

– Og det til en brøkdel av kostnadene, både med tanke på økonomi og miljø, sier Tattersall.

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)