INDUSTRI

Kinas nye passasjerfly får norske motordeler

Kanskje ikke så rart at de nå er «Norges smarteste industribedrift».

9. mai 2016 - 15:30

Skal man lykkes i flyindustrien, må man være i front teknologisk og produksjonsteknisk.

Det er åpenbart GKN Aerospace Norway som mandag ble kåret til Norges smarteste industribedrift på Norsk Industris årlige Industrikonferanse.

Minst like viktig som heder og ære, er at flymotorkomponentfabrikken nå har landet den første kontrakten i Kina.

Comac C919

Commercial Aircraft Corporation of China (Comac) er i ferd med å ferdigstille sitt første passasjerfly.

Robert Grepperud. <i>Foto: Per Erlien Dalløkken</i>
Robert Grepperud. Foto: Per Erlien Dalløkken

C919 ble rullet ut og vist fram for offentligheten første gang i fjor høst og skal etter planen i lufta for første gang senere i år.

Mens de første flyene utstyres med CFM Leap-1C, en variant av motorene som også sitter på nye Airbus A320 Neo og Boeing 737 Max, er planen at C919 etter hvert skal benytte kinesiske flymotorer. 

AVIC Commercial Aircraft Engines (ACAE) er det statlige selskapet som er i ferd med å utvikle motoren CJ1000.

Her skal GKN Aerospace Norway levere akslinger. Kontrakten ble undertegnet i slutten av februar.

– I første omgang er det snakk om å produsere deler til utviklingsfasen. Men vi har en intensjonsavtale om å levere også til videre produksjon. Vi er i tett dialog med kineserne og ser også på muligheten for å produsere flere komponenter, sier Robert Grepperud, program- og markedsdirektør i GKN Aerospace Norway, til Teknisk Ukeblad.

Jomfruferden med C919 er berammet til sent i 2016. <i>Foto: Comac</i>
Jomfruferden med C919 er berammet til sent i 2016. Foto: Comac

Comac jobber også med langdistansefly som skal fly med ACAE-motorer, CJ2000.

– Vi har ambisjoner om å produsere deler til denne også. Ser man på totalbehovet globalt i luftfarten framover, er en betydelig andel i Kina, sier Grepperud.

Komponenter til en mengde motorer

Flymotorkomponentene som produseres på Kongsberg er i all hovedsak akslinger, ledeskovler og turbinhus til både sivile og militære motorer.

GE90-115B <i>Foto: GE Aviation</i>
GE90-115B Foto: GE Aviation

Det som lenge har utgjort størstedelen av omsetningen for GKN Aerospace Norway, er deler til lavtrykksturbinhuset og ledeskovler til CFM56-motoren, kjent fra blant annet Boeing 737 og Airbus 320. 

I tillegg leverer selskapet den bakre turbinstrukturen til GEnx-motorene som sitter på Boeing 787 Dreamliner og Boeing 747-8.

Til Boeing 777-motoren GE90-115B fra General Electric, verdens kraftigste flygende jetturbin, leverer GKN høytrykkskompressor-aksling pluss noen mindre tilhørende deler.

Inspeksjon av ferdig­produserte bakre turbinhus hos GKN Aerospace Norway. <i>Foto: Per Erlien Dalløkken</i>
Inspeksjon av ferdig­produserte bakre turbinhus hos GKN Aerospace Norway. Foto: Per Erlien Dalløkken

I den andre enden av skalaen skal kongsbergbedriften levere lavtrykksturbinhus til Snecmas nye motor Silvercrest. Denne motoren skal etter planen benyttes på kommende privatfly fra Cessna og Dassault.

Selskapet har laget komponenter til den mye brukte PW4000-motoren siden 1983. Her er volumet i ferd med å ta seg opp igjen som følge av at motoren sitter på USAs nye tankfly KC-46A.

Til Pratt & Whitneys nye girede turboviftemotorer, PW1000G-serien, produserer GKN akslinger og «turbine exhaust case» (TEC) og er eneleverandør av disse delene.

Kongsbergselskapet er foreløpig inne på PW1200G, 1400G og 1500G, motorer til Mitsubishi MRJ, som fløy første gang i november i fjor, Irkut MS-21 og Bombardier C-serie som det nylig har løsnet for kommersielt med en ordre på 75 fly til Delta. 

F-35-motoren

Kongsbergfabrikken ble opprinnelig etablert i 1976 for å lage komponenter til F16-motoren F100.

Selskapet produserer også komponenter til Norges kommende kampfly F-35:

Her er F135-aksling som i likhet med alle de militære komponentene som produseres på Kongsberg må pakkes godt inn. Ikke bare i forbindelse med frakten, men også fordi det er meget strenge restriksjoner på hvem som får se dem. <i>Foto: Per Erlien Dalløkken</i>
Her er F135-aksling som i likhet med alle de militære komponentene som produseres på Kongsberg må pakkes godt inn. Ikke bare i forbindelse med frakten, men også fordi det er meget strenge restriksjoner på hvem som får se dem. Foto: Per Erlien Dalløkken

De har i flere år levert LPT-akslinger og diffusorhus til F135-motoren.

Funksjonen til et diffusorhus («diffuser case» på engelsk) er å redusere hastigheten på lufta ut fra kompressoren og øke det statiske trykket. Etter diffusoren går lufta inn i brennkammeret med en relativt lav hastighet, noe som bidrar til en god blanding med brennstoffet og effektiv forbrenning.

LPT-akslingen overfører kraften og momentet som er utviklet i lavtrykksturbinen (LPT) for å drive motorens vifte og lavtrykkskompressor.

Andre militærmotorer som kongsbergfabrikken har produsert deler til, er F119-motoren som sitter i F-22 Raptor, F110 (F-14/F-15/F-16) og F414 (F/A-18 Super Hornet).

Norges smarteste 

Norsk Industri og Siemens har gjennomført konkurransen «Jakten på Norges smarteste industribedrift» for tredje år på rad. I år var 60 bedrifter påmeldt.

Finansminister Siv Jensen overrakte prisen på Industrikonferansen mandag. <i>Foto: Tore Stensvold</i>
Finansminister Siv Jensen overrakte prisen på Industrikonferansen mandag. Foto: Tore Stensvold

Som eksempel på innovasjon og produksjonsteknisk utvikling hos GKN Aerospace, trekker juryen fram at de har klart å halvere produksjonstiden på delene de lager til GEnx-motorene.

Fra 500 timer per del i 2010 til under 250 timer per del i dag.

På deler til CFM56-motorene påpeker juryen at selskapet gjennom systematiske forbedringer og overvåkning av prosessene har redusert kvalitetskostnadene med nærmere 70 prosent.

Digitalisering og automatisering har også gjort det mulig med en stor andel ubemannet produksjon.

Vis mer

Her er hele juryens begrunnelse:

«Vinneren av Jakten på Norges smarteste industribedrift opererer i et av verdens mest avanserte og krevende markeder, med høy presisjon og høye kvalitetskrav. De har en helt unik maskinpark som kan drive opptil 15 timer ubemannet produksjon pr del. Bedriften har klart å implementere en smart måte å bemanne produksjonen sin på, som i prinsippet er relativt arbeidsintensivt. De er med på å befeste Kongsberg som klynge, og er med på å løfte NTNU og SINTEF. At en så produksjonstung bedrift klarer å få frem et så godt økonomisk resultat, med så stor grad av industriell produksjon, vitner om at de er helt i front produksjonsteknologisk. GKN Aerospace viser at det er mulig å drive slik type industri i Norge».

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.