Jordskjelvet utenfor den indonesiske øya Sumatra hadde sitt episenter 30 kilometer under overflaten, 250 kilometer sørøst for Banda Aceh på Sumatras nordspiss. Sumatra ble hardest rammet av den etterfølgende Tsunamien. Det bor 40 millioner mennesker på øya. Mange er svært fattige. På grunn av konflikt mellom frigjøringsbevegelsen rundt Aceh og myndighetene i landet, er det forbudt for utlendinger å reise inn i området. Det er en av årsakene til at det tok lang tid før tapstallene fra Sumatra strømmet inn. Nå er det åpnet for hjelpearbeidere og journalister. Kart: Norsar
Kartet viser hvor de ulike jordplatene møtes. Den indiske platen beveger seg 6 cm mot nordøst hvert år og foldes inn under den burmesiske. Den gule stjernen viser episenteret for det strore skjelvet 26. desember 2004.
Dette er en spkalt Wavescan bøye fra Oceanor. Den er beregnet på bruk i områder med svært dypt vann. Den kan sende alle tenkelige bølge- og meteorologiske observasjoner via satellitt i sanntid. Et sett slike bøyer og et system for å håndtere informasjonen, kunne spart tusenvis av menneskeliv. Foto: Oceanor

Katastrofe kunne vært varslet

Det norsk jordskjelvobservatoriet Norsar registrerte skjelvet til styrke 8,9 på Richters skala klokka 01.07 søndag 26. desember.

Ifølge de lokale observasjoner, inntraff skjelvet og et knapt minutt før 8 om morgenen, lokal tid. Det gikk altså åtte minutter før Norsars målinger i Hamar-området fanget opp skjelvet.

Amerikanske og andre nasjoners observatorier registrerte også skjelvet og kunne forutse muligheten for en enorm flodbølge, kalt Tsunami når den forårsakes av undersjøiske skjelv.

Dette er vanlige fenomener i Stillehavet, der observasjonsutstyr og varslingstjenester for Tsunamier (japansk for stor bølge i en havn) er bygget ut. Dersom tilsvarende systemer hadde eksistert i Det indiske hav, kunne myndighetene i de berørte landene rukket å varsle befolkningen, blant annet over radio. Det kunne redusert tapstallene. Norske Oceanor leverer bøyer og utstyr, blant annet for sanntidsregistrering av bølgehøyde, retning og intensitet.

Plater på glid

Tsunamien ble forårsaket av en plutselig og voldsom glidning i en 1200 kilometer lang forkastningslinje under Det indiske hav.

Den indiske platen beveger seg hvert år 6 centimeter og folder seg inn under Den burmesiske jordplaten langs en forkastning.

Forkastningen ble flyttet 15 meter, som ble registrert som et jordskjelv med styrke 9.0 på Richters skala.

Selve skjelvet er registrert til å ha sitt episenter 30 kilometer under overflaten, 250 kilometer sørøst for Banda Aceh på Sumatras nordspiss.

Dønning i 100 km/h

På grunn av det plutselige fallet av havbunnen langs den indiske folden og tilsvarende sprett opp på den burmesiske platen, ble enorme mengder vann satt i bevegelse.

Dette bygger seg opp til en enorm bølge, som ikke ser spesielt farlig ut på havoverflaten. Mennesker i båter og dykkere utenfor kysten av Thailand, rapporterer at bølgen føltes kraftig og skapte et voldsomt sug under havoverflaten, men at få skal ha blitt skadet ute på havet. Dykkere utenfor Phi-Phi-øyene melder at det var "gøy" å kjenne suget, og skjønte lite da de kom til land og fikk se ødeleggelsene.

Selv med en fart på mellom 700 og 1000 kilometer i timen, merkes lite til kreftene i bølgen før den kommer inn på grunnere vann. Da senkes farten til rundt 35-40 kilometer i timen, men til gjengjeld øker bølgehøyden og den brytes på toppen. Rett før bølgen når land, suges vann ut og inn i bølgen. Enorme krefter frigjøres når bølgen skyller inn over land.

Kreftene i selve skjelvet er beregnet til over 10.000 ganger atombomben som ble sprengt over Hiroshima i august 1945.